Foto: Skjermdump/YouTube
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Inntil nylig var jeg sikker på at Nobelkomitéen hadde en kandidat i tankene før den småpompøse utdelingen nå på fredag.
Jeg hadde håpet på at hvite fredsflagg, sammen med colombianske flagg skulle prege de siste dagers Facebookfeeder, og offentlige gratulasjoner. Jeg hadde håpet på å ta en fredsskål med Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-lederen “Timochenko”. Ingen var en klarere kandidat. For etter over 50 års krigsføring skulle en desemberdag i Oslo være sjarmøretappen for de gamle fiendene, i det de skulle ta imot folkets hyllest og prisen.
Men så sa colombianske velgere nei, med et ytterst knapt flertall, under folkeavstemningen som skulle sette endelig strek for den lange væpnede konflikten. Jeg ser for meg fjespalmene i komitélokalene. Dette ville vært en ytterst populær fredspris, som det nå ikke blir noe av.
Tøffe og rettferdige kvinner
I fjor var det dialogkvartetten fra Tunisia som fikk prisen, mens “alles” Malala Yousafzai, esom sammen med Kailash Satyarti kunne kåres en av de mest populære vinnerne på lenge. Nå har ulike tips kommet inn om hvilket, eller hvilke navn som kommer ut av nobelkonvolutten i morgen.
Gjengangere, som pave Frans for sine reformer innenfor den katolske kirken, den kongolesiske legen Denis Mukwege og Tysklands statsminister Angela Merkel, nevnes til stadighet. Også forhandlerne bak atomavtalen med Iran, Ernest Moniz og Ali Akbar, levnes store vinnersjanser.
Norges Fredsråd har på sin side foreslått en systemkritisk trekløver med varsleren Edward Snowden, som avdekket massiv amerikansk overvåking, sammen med den tidligere politikvinnen Kathryn Bolkovac og forfatteren og aktivisten Arundhati Roy.
Skulle man holde tendensen med rettferdige og tøffe kvinner som kjemper for freden, og mot maktstrukturer så tenker jeg årets pris bør gå til Bolkovac. Snowdens varsling ha ført til at han kanskje må ta prisen hjem fra go`stolen i eksil i Moskva, i og med det foregår en rettsprosess, med mulig utlevering til USA for det mange tolker som ulovlig avsløring av statshemmeligheter. Russlands-koblingen i disse tider taler også til sterk disfavør og det strides ennå om han har bidratt til en tryggere verden med sine avsløringer om NSA-overvåkning, eller det motsatte.
Arundhati Roy regnes i India som en kontrær stemme i forhold til landets knallharde linje i konflikter med sine naboland. Samtidig er hennes støtte til kashmirsk separatisme nokså problematisk, og noe som blant annet førte til en tiltale for oppvigleri i 2010.
Utfordret makten
Så vi sitter igjen med Kathryn Bolkovac. Bolkovac, en steintøff politikvinne fra Nebraska, jobbet i det tidligere krigsherjede landet på Balkan som internasjonal politietterforsker. I 2001 varslet hun sine overordnede om at organisasjonens ansatte i Bosnia var med på å organisere menneskehandel med kvinner og unge jenter. FN-ledelsen tok ikke affære, og istedet presset Bolkovac ut av sin stilling. FN-tjenestemennene som hun varslet om ble etterforsket, uten konsekvenser. Bolkovac opplevde trusler mot sitt eget liv, og må fortsatt pendle mellom Nebraska og Nederland i sin daglige kamp som menneskerettighetsaktivist.
Siden dengang har Bolkovac modig fortsatt sin kamp for at FN-systemet, som gir de som medvirker i FNs fredsbevarende styrket full immunitet, skal endre seg. Så lenge immuniteten består, så vil overgrep, seksuell vold og andre former for maktmisbruk av personell ikledd FN-flagget fortsette, er hennes mantra. Historien hennes har også blitt gjenstand for film, gjennom The Whistleblower fra 2010, noe som ga kinogjengere verden over innblikk i et skammens kapittel i FNs fredbevarende arbeid internasjonalt.
Hennes kamp går videre. Fordi et minstemåls for fred og sikkerhet i konfliktområder er ikke noe som kan tas gitt. Og ihvertfall ikke for de mest sårbare parter i en konfliktsituasjon, som kvinner og barn.
Hvis nobeltopp Kaci Kullmann Five og hennes utvalgte vil vise verden verdiene som det positive, menneskelige og respektable Norge står for, så bør vinneren i morgen hete Kathryn Bolkovac. Prisen vil gå til en som virkelig utfordret maktmisbruket fra en ikke-maktsposisjon, og det vil sende sterke signaler som (i det minste) vil innby til nødvendig selvkritikk i FN-systemet. Organisasjonen som skal være hovedbeskytterne skal i utgangspunktet ikke trenges å beskytte seg mot seg selv. Men derfor, og dessverre, er folk som Bolkovac så viktige.
