Foto: Garry Knight
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Dødsstraff, steining og kapping av kroppsdeler. De som støtter denne typen straff i islams navn er ekstremister, ifølge Linda Noor i tenketanken Minotenk. Definisjonen av hva som er ekstremt ble diskutert i en reportasje i Klassekampen hvor journalist Muhammed Qasim Ali kritiserer Minotenk fordi Minotenk stempler konservative muslimer som ekstremister.
– Hvis han mener at det ideelt sett skulle vært dødsstraff for homofili, slik (Fahad) Qureshi åpent har hevdet, er det en ekstrem mening. Konservative muslimer flest argumenterer ikke for steining eller dødsstraff, slik Qureshi har gjort, uttalte Noor til Klassekampen.
Noor blir anklaget for å være “mediamuslim” uten troverdighet blant muslimer i moskemiljøene. Noor derimot anklager Ali for å være venn med ekstremismeanklagede Fahad Qureshi i IslamNet. Noor sokner til Rabita-moskeen, men Minotenk har ikke nok forankring i indre moskemiljøer. Det samme gjelder IslamNet. Ledelsen har ikke tilhold i noen spesifikke moskeer, men det finnes dokumentasjon på at personer som var aktive i IslamNet, har reist til Syria for å krige. Det finnes også dokumentasjon på at IslamNet har henvist ultrakonservative muslimer til Tawfiiq moskeen
Etniske norske ekstremister er altså i flertall i Norge.
Flertallet er negativ
Men hva mener muslimer flest? Er de imot homofili? Jeg har fulgt med på diskusjoner i den lukkede Facebook-gruppen Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere som består av et flertall av integrerte første- og andregenerasjonsinnvandrere. Denne gruppa er opprettet av Årets Osloborger 2015, Moshan Raja og hans søster. Majoriteten av de 7000 medlemmene snakker altså norsk, jobber, er pliktoppfyllende og tar del i det norske samfunnet på lik linje med etnisk norske. Majoriteten av medlemmene er også samstemte på synet på homofili, islam og hijab. Homofili aksepteres ikke i Koranen påstås det, det er ingenting galt med islam, et angrep på religionen islam blir sett på som et angrep på muslimer og retten til å bære hijab støttes og understrekes i diskusjonene.
De siste ukene har flere distrikter arrestert personer fra det såkalte “Dark room” hvor de har distribuert barnepornografi og diskutert overgrep. I etterkant har en rekke individer gått sammen og opprettet en Facebook-side hvor de har navngitt en rekke overgripere. Samtidig har Elena Rushfeldt (H), som sitter i kommunestyret i Tromsø tatt til orde for å innføre dødsstraff for de groveste overgrepene mot barn. Uttalelsen ble trukket tilbake. Disse hendelsene og uttalelsene vitner om at dersom dødsstraff ble foreslått, ville en viss prosentdel av den norske befolkningen støttet opp om det. Denne prosentandelen av befolkningen vil være større enn prosentandelen muslimer som i dag støtter steining av homofile.
Undersøker vi diskusjoner om islam i ulike medier og fora og ser på hvordan holdningen til muslimer har endret seg igjennom tiden, kan vi se et mønster. Hatet er økende og grovere. Høyreekstreme meninger er fremtredende i større grad i diskusjoner om islam og muslimer enn i andre. Det er grunnlag for å hevde at antallet etniske norske som ville støttet hatpregede og påtvungne lover mot muslimer er større enn antallet muslimer som ville gått inn for kapping av kroppsdeler i Norge som straffemetode.
Etniske norske ekstremister er altså i flertall i Norge hvis vi ser på antallet.
Støtter ikke Minotenk
Det som gjør at Minotenk ikke i tas inn i varmen hos moskemiljøene, er deres støtte til homofil praksis. Spørsmålet er om Minotenk har hoppet over en del stadier på veien. I det norske samfunnet var første steg på veien mot aksept for homofile aksepten for kvinnens seksualitet. Kvinnens rettigheter ble styrket og kvinner kom sterkere inn i politikken i etterkrigstiden. De fikk frihet fra sosial kontroll og retten til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet. I innvandrermiljøer, spesielt blant muslimer, er det fremdeles en lang vei å gå når det gjelder kjønnslikestilling og frigjøring fra sosial kontroll fundert i religionen. Selv om flerkoneri i liten grad forekommer i Norge, tillater Koranen det. Selv om vold mot kvinnen er ulovlig, finnes det støtte for dette i Koranen.
En nigeriansk kvinne ble straffet med 180 piskeslag for å ha blitt voldtatt, i følge Amnesty. Begrunnelsen var at voldtekt er en førekteskapelig seksuell handling, noe som er strengt forbudt i islam. Denne straffen fikk kvinnen til tross for at hun hadde syv vitner som kunne fortelle at hun ble tvunget. Det finnes mange eksempler på vestlige kvinner som blir voldtatt i muslimske land hvor ofrene blir tiltalt og dømt på grunn av ovennevnte årsak. Senest 18.november meldte Aftenposten at en britisk kvinne står i fare for å bli straffeforfulgt fordi hun anmeldte en voldtekt.
Homofili som målestokk
Det er uklokt å stadig trekke frem aksepten for homofili som et målestokk for integrering. Det å jobbe for bedre aksept av homofile er viktig, men parallelt burde Noor og Minotenk startet med konkret arbeid for å frigjøre kvinnene fra sosial kontroll. For å gjøre dette trenger vi at barn, ungdom og unge voksne læres opp til å tenke rasjonelt og kritisk også om islam. Det må til en grunnleggende endring fra “vi må gjøre det slik fordi Koranen sier det” til å ta avgjørelser basert på rasjonell tenkning. Individer som tar til orde for slik nytenkning innen islam blir i dag utdefinert som “mediamuslimer” fordi de våger å ta diskusjonen i større medier. Majoriteten av de integrerte muslimene ønsker ikke dette fordi det skader muslimenes omdømme. De ønsker at diskusjonene foregår internt. Men når diskusjonen først finner sted internt, står majoriteten samlet mot dem som har avvikende meninger. Dette skjedde da samfunnsdebattant og styremedlem i Senter for sekulær integrering (SSI) Shakeel Rehman diskuterte i Facebook-gruppen for samfunnsengasjerte pakistanere. Han ble kastet ut av gruppen fordi flertallet var uenige med hans islamkritikk.
Uten konfrontasjon vil man ikke vinne frem, samtidig må også personer i ansvarlige stillinger føre dialog. En stadig konfronterende dialog slik Minotenk legger opp til, er derfor viktig.
