Foto: Chris McAndrew
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
- Norwegian Democrazy - 14.11.2024
Etter tre år i statsministerstolen måtte Boris Johnson denne uken si farvel foran et titalls tilhengere og medarbeidere utenfor 10 Downing Street.
Langvarige skandaler har ødelagt tilliten til den ellers rutinerte politiske ringreven. Ulovlig festing under strenge pandemi-nedstenginger, flere tillitsbrudd, og saken rundt ansettelsen av Chris Pincher, som ble anklaget for flere tilfeller av seksuell utilbørlig oppførsel.
Skandalene ble såpass at mange at det ble uutholdelig for mange statsråder og underministre å være en del av dette. Før Johnson kunngjorde sin avgang hadde opptil et 50-tallspersoner i statsapparatet gått av. Johnson, som overlevde et mistillitsforslag i juni, risikerte regjeringskollaps.
Et trist skue for de konservative
I 2019 vant Johnson med tidenes supermajoritet, og fikk gjennomført Brexit, i tråd med det britiske folkets ønske. Flere snakket om at Johnson kunne sitte frem til 2030, ettersom opposisjonen var blitt såpass svekket. Så kom skandalene i kjølvannet av pandemien, Ukraina-krigen og tidenes økonomiske tilbakegang.
Nå starter et nytt kapittel for Det konservative partiet og for britene. Partiet skal de neste ukene velge en ny leder som overtar etter Johnson. Frem til da er regjeringen i praksis en overgangsregjering, med svekket autoritet og reell makt. For partiet handler det om å gjenvinne tapt tillit, og vinne neste valg i desember 2024.
En av ministrene som vendte Johnson ryggen, Rishi Sunak, har meldt seg på diskusjonen om lederskapet. I Det konservative partiet er dette ofte en langdryg prosess, med rigide regler fastsatt internt i partiet. Etter flere runder er det partimedlemmene som foretar det endelige valget.
Neste statsminister ?
Sunak er opprinnelig fra Southampton, med foreldre som reiste til Storbritannia fra Øst-Afrika, slik mange andre med indisk og sør-asiatisk bakgrunn valgte å gjøre på 60- og 70-tallet. Foreldrene og besteforeldrene har indisk opprinnelse.
Som unggutt brukte han feriene som kelner i en lokal indisk restaurant. Veien har så gått videre gjennom filosofistudier, amerikansk college-stipend og analytikerstilling i Goldman Sachs.
En av Sunaks fordeler i denne prosessen er at han har tillit og følgere, noe som er sårt tiltrengt velgerkapital i et parti som er i en enorm tillitskrise.
Ifølge Business Standard er Sunak et av bookmakerfirmaet Ladbrokes favoritter sammen med tidligere forsvarsminister Penny Mordaunt. Han ble enormt populær under pandemien etter å ha laget en massiv pakke verdt titalls milliarder pund for å hjelpe bedrifter og arbeidere.
Sunak er også Brexit-tilhenger, i likhet med Johnson, noe som er svært viktig for konservative velgere. I tillegg har han vært Chancellor of the Exchequer (finansminister), som er det tredje eldste offentlige embete i England og Storbritannia.
Etnisitet som ikke-faktor
Høyresiden i britisk politikk har sterke innslag av sør-østasiatere i ledende posisjoner. Sajid Javid har vært mangeårig helseminister, og Priti Patel er innenriksministeren som har utformet landets strenge innvandringspolitikk.
Historisk har dette en årsak i at mange i denne innvandrergruppen gjør karriere innen finans og handel, og foretrekker mindre statsinnblanding, og lavere skatter. Sunak føyer seg inn i denne tradisjonen, og vil friste partimedlemmene med disse partisakene etter hvert som lederkampen nærmer seg.
Londons borgemester Sadiq Khan tilhører Labour, og har i årevis styrt verdensmetropolen. Om Sunak skulle velges til partileder, og bli neste statsminister, er dette en faktuell og historisk milepæl, men ikke noe som ville vekke større oppsikt. Her hjemme er det stort at andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere velges inn i politikerposisjoner, mens britene ligger flere tiår foran. Krav til representasjon er en selvfølge, så får evnene avgjøre resten.
Så må man se dette i lys av britiske samfunnsrelasjoner, hvor etnisitet har blitt en ikke-faktor. Folk som Sunak vil mest sannsynlige se på seg som engelske eller briter, selv om de har en annen tro eller hudfarge.
At en av favorittene til landets høyeste embete har en viss bakgrunn, og kan kjempe om statsministerjobben, vil inspirere til høyere deltakelse og synlighet blant minoriteter. Samtidig er det like viktig at vedkommende kan skape tillit – for et parti og en regjering som har mistet tillit blant vanlige briter. For det er den vanlige brite som kommer til å ha siste ord og stemme.
