- Vil du sjekke asylgrunnlaget til iranere, Keshvari? - 26.01.2017
Saken om tilbakekallelsen av statsborgerskapet til norsk-somaliske Mahad Abid Mahamud har de siste dagene preget nyhetsbildet. I Debatten på NRK 19.01 konfronterte reporter Leo Ajkic Frps innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari med følgende problemstilling:
“Tenk om de fant en liten feil i dine foreldres asylhistorie som gjorde at du måtte ut av Norge nå?”
Keshvari svarte på sedvanlig Frp-vis at “prinsipper og lovverk er viktige”.
Leo Ajkic repliserte kontant: “Kanskje vi burde granske deg litt, har vi noen ressurser til det?”
Gir iranere avslag
Dette er et betimelig spørsmål fra Leo Ajkic fordi norsk-iranske Mazyar Keshvari selv har trukket fram sin families flyktninghistorie i media ved flere anledninger. Ifølge UDI får 80 prosent av asylsøkere fra Iran avslag per dags dato. UDI har til og med utarbeidet et hefte på persisk der iranske asylsøkere på sitt eget morsmål kan lese hvor liten sjanse de har for å få opphold i Norge. Om Mazyar Keshvaris foreldre hadde flyktet fra Iran til Norge i dag, og ikke på 80-tallet, hadde han nok vært noe mer villig til å se bort ifra prinsipper og lovverk.
I Norge finnes det omlag 16.000 iranere, og de fleste av disse har kommet hit som asylsøkere. Om man hadde ettergått opplysningene til de iranere i Norge som hevdet at de var politisk aktive i Iran og derfor måtte flykte, så hadde man fort funnet ut at de færreste var politisk aktive i Iran i den grad de fremla når de søkte om beskyttelse. Det er en åpenbar grunn til dette. Det er lite sannsynlig at eksil-iranere i Norge var politisk aktive og forfulgt i den grad de påstår når fire av fem iranere i Norge reiser på ferie og forretningsreiser til sitt tidligere hjemland der det samme regime de flyktet ifra fremdeles styrer med jernhånd.
Se nærmere på asyl-grunnlaget
Den islamske republikken Iran er et revolusjonært og hevngjerrig regime som til og med har myrdet sine politiske opponenter i eksil. Iran er en verdens verste terrorstater, ifølge norsk-iranske Keshvari. Det beryktede Evin-fengslet i Teheran huser iranske borgere, men også diaspora-iranere som har kommet på kant med regimet. Et norsk pass vil i liten grad tilby beskyttelse til eks-opposisjonelle på ferietur i hjemlandet da Den Islamske republikken anser alle utvandrede iranere som iranske borgere. Følgelig må norsk-iranere først få utstedt et iransk pass fra Den Iranske Ambassaden i Oslo før de skal reise til Iran. Det finnes iranere i Norge som er patriotiske iranere, men som aldri har reist tilbake nettopp fordi det ville være fare for deres liv og helse om de gjorde det. Når fire av fem norsk-iranere allikevel reiser til landet de har flyktet ifra er det rimelig å anta at det opprinnelge asylgrunnlaget til flere av dem bør ses nærmere på.
Feriepraksisen til norsk-iranere har Keshvari tatt kraftig avstand fra, men vi forventer at han følger dette opp med forslag om generell granskning og mistenksomhet mot iranske asylsøkere som kom hit for flere tiår siden. Det er dette Mahad og andre somaliere har blitt utsatt for. Tar du ballen, Keshvari? Aps stortingskandidat i Drammen, Masud Gharakhani, som kom til Norge som flyktning fra Iran, traff sin kone på ferietur nettopp i Iran. Dette nevner vi fordi det er summen av slike indisier som danner grunnlaget for mistenkeliggjøringen av Mahad.
Lotteri i asylprosessen
Asylsøkere fra Irans naboland Afghanistan, et land som Norge har vært med på å okkupere, får også i økende grad
avslag. I 2015 fikk 82 prosent av søkere fra Afghanistan opphold, mens i 2016 fikk kun 26 prosent av afghanere opphold i Norge. Norske myndigheter peker på bedrede sikkerhetsforhold i Afghanistan fra år til år, men dette rimer dårlig med afghanske myndigheters egne opplevelser med stadig mer truende og selvsikre Taliban-opprørere.
Det er nærliggende å tro at det er den europeiske flyktningkrisen og en bevisst prioritering av syriske asylsøkere som ligger bak disse tallene. Der noen prioriteres, blir andre neglisjert. Sett i lys av dette fremstår asylprosessen i Norge mer som et lotteri enn en rettferdig og saklig behandling av mennesker som legger sine liv og skjebner i rettstaten Norges hender. Her er det altså ikke prinsippene, men de skiftende omstendighetene som avgjør hvem som får asyl.
Asylinstituttet er og bør være hellig, men asyl-prosessen er ikke rettferdig og har sannsynligvis aldri vært det. Når Mahad Abid Mahamuds liv kan bli snudd opp ned pga et anonymt tips om noe som skjedde for 17 år siden, fremstår dette lite rettferdig for folk flest. Da frister det å gjenta det Leo Ajkic sa under debatten på NRK. Det er helt tullete å bruke skattepengene våre på dette.
Opprinnelig lagt ut i ABCNyheters nettutgave. Republisert i sin helhet på utrop.no etter avtale med skribentene.
