Anmeldelses- oversikt holder ikke mål

I mer enn halvparten av 144 anmeldte voldtekter i Oslo var antatt gjerningsmann en person med utenlandsk bakgrunn. Utlendinger utgjør rundt 20 prosent av befolkningen, og spesielt ikke-vestlige innvandrere er sterkt overrepresentert på voldtektsstatistikken, meldte Aftenposten nylig.

Vietnamesere står bak noen av de tøffeste bandene i Oslo. Mange halliker er albanere og russere.

Antirasistisk Senter har deltatt i den offentlige debatten om dette temaet mange ganger de siste tyver årene, og minner om noen sentrale momenter:

* Ingen er skyldige før de er dømt. Anmeldelser og domfellelser er to svært forskjellige størrelser.

* Voldtekt er ikke akseptert i noe land, noen kultur eller noen religion.

* Et negativt kvinnesyn finnes hos menn i alle miljøer og i alle kulturer; også den norske.

*En kultur handler ikke. Mennesker begår handlinger.

*Hvis kulturen var så ille og hadde så stor makt, da burde vel alle som tilhørte samme kultur begå de samme handlinger?

-Vi liker jo å flotte oss med det fine kvinnesynet som “er” i det som kalles “norsk kultur”, men er alt like flott med hensyn til norske menn? spør Lunde.

I SSBs rapport 2000/18 om innvandrere og nordmenn som offer og gjerningsmenn dokumenteres det at i perioden 1996 til 1998 var tallene klare for voldtekt:

Siktelser – Nordmenn (1692) ikke vestlige innvandrere (109).

Ubetinget fengsel – nordmenn (23) Ikke-vestlige innvandrere (1)

I SSBs artikkel om anmeldelsestatistikken for voldtekt at denne økningen ikke har sammenheng med flere anmeldelser, men det utvidete voldtektsbegrepet etter ny lov om seksualforbrytelser av 11.08.2000.

Å generalisere mennesker utfra deres etnistitet, kultur, religion er og blir ulogisk og galt, mener Antirasistisk Senter.

Man tar stereotypier, vandrehistorier og myter – lager seg et fantasibilde av kulturen eller religionen eller den etniske gruppen – deretter putter man alle mennesker inn i denne båsen, fratar dem deres individualitet og egen-vilje – og tillegger dem en bloc negative egenskaper.

Dette er kjernen i rasismen, og vi ser det igjen og igjen – år etter år, på felt etter felt. Rasismens mekanismer gir behagelige og lettfattelige forklaringer som er like gale og ubrukelige som de er enkle, mener organisasjonen.