Foto: ICC
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Islamic Cultural Centre blir den første offisielle muslimske institusjonen i Norge som varsler at de vil ta opp kampen mot homofobi.
Erklæringen er historisk og kommer nesten to måneder etter angrepet på London Pub. Et angrep som PST og politiet mener er påvirket av homofiendtlige holdninger basert på ekstreme tolkninger av religionen islam.
Knytningen til islamisme og ekstremisme har ført til et vondt og opprivende ordskifte. Lenge har tanken om minoritetsvern stått sterkt i den progressive venstresiden. Etter 25. juni har ordskiftet vært preget av sterkt forvirring, nettopp grunnet gjeningsmannen etniske og religiøse tilhørighet.
Homohat og homoskepsis har lenge blitt sett på som en ting kun forbeholdt majoriteten, og da særlig ytterliggående kristne. Samtidig er dette også noe som gjør seg gjeldende i en del minoritetsmiljøer. Nylig forskning viser til mer negative holdninger til LHBTQ+ i segmenter av minoritetsbelfolkningen.
Hvordan håndtere ulike minoritetsspørsmål?
Igjen gir dette en slags forvirring. Kritikken som muslimske miljøer har fått i etterkant av 25. juni går nettopp på hvor langt minoritetsvernet skal gå. Og hvordan samfunnet skal kunne håndterer motstridende problemstillinger når det gjelder ulike minoritetsgrupper. Lenge har offentligheten kviet seg for å ta opp homoskepsis og homohat i enkelte minoritetsmiljøer, i redsel for “å gå ytres høyres ærende”.
Spørsmålet var et bakteppe for Jonas Gahr Støres 22. juli-tale, som blant annet kom med en formaning om at «moderate muslimer må ta et oppgjør med hets, trusler og vold mot skeive».
I et tilsvar i Aftenposten skrev Mustafa Mahmood i Islamsk Råd Norge:
– Vi undrer oss over at Støre bruker det som bør være en samlende dag, til å rette pekefingeren mot muslimer. Han burde heller tatt et oppgjør med det antimuslimske hatet som beviselig lå bak terroren 22. juli.
Støre svarte videre:
– Jeg vil gjenta: Det må aldri på noen måte fremstilles som om at muslimer har ansvaret for det som skjedde 25. juni. Vi må likevel løfte debatten om hetsen LHBT+-miljøet er utsatt for. Alle i Norge skal få være hvem de vil, uansett hva de mener, tror på, eller hvem de elsker.
Når ordskifte gir handling
For mange var Støres formaning et pekefinger som føltes urettferdig. Flere muslimske ledere hevdet også at han så bort fra et langvarig engasjement mot ekstreme holdninger i regi av moskéene selv.
Islamsk praksis rundt aksept/ikke-aksept av lhbt+ er variabel, slik som andre religioner.
Utrop intervjuet for en del år tilbake Ahmadiyya-samfunnets hovedimam i Norge, Shahid M. Kahloon om spørsmålsstillinger knyttet rundt lhbt.
– Vi har en praktisk tilnærming til dette, hvor vi forholder oss til både norske sivile lover og våre skrifter. Vi er ikke for homofilt ekteskap, men for anti-diskrimineringslover som sikrer grunnleggende rettigheter til seksuelle minoriteter, på lik linje med andre borgere i Norge. Som sikrer deres rett til et verdig liv. At de kan gifte seg og at de kan leve åpent. Vold mot seksuelle minoriteter ser vi, igjen, på som ulovlig og uakseptabelt. Og uislamsk.
Ordskiftet som Støre satte igang har vært tolket som kontroversielt. Hvor langt kan man gå i å kritisere en utsatt minoritetsgruppe? Svaret viser seg at så lenge det gjøres konstruktivt så kan det gi gode resultater. Og at norske muslimer ikke står på utsiden av samfunnet, men er en del av de samme strukturene som er gjenstand for debatt.
Et slikt kritisk ordskifte er konstruktivt nettopp fordi det fører til endringer for skeive muslimer.
For over ti år siden sultestreiket homoaktivisten Sara Azmeh Rasmussen i en aksjon utenfor lokalene til Islamsk Råd Norge fordi rådet dengang ikke hadde tatt et klart (ifølge Rasmussen) standpunkt angående dødsstraff for homofili. Nå går trossamfunnet ICC klart ut og sier de skal jobbe konkret mot homohat og for skeives rettigheter. Spranget er enormt, og muligvis kan føre til at flere aktører og trossamfunn kan ta samme steg.
