Foto: Privat
- Hvilken dobbeltmoral kjører dere egentlig? - 06.04.2017
Forrige uke skrev jeg et blogginnlegg med min begrunnelse for hvorfor jeg sluttet å bruke hijab. Det tok ikke lang tid før innlegget ble republisert i ulike aviser og enda kortere tid før reaksjonene strømmet inn. Det som gjør meg irritert og sint, er de muslimene som klappet i hendene hver gang jeg som samfunnsdebattant sa at hijab er et frivillig valg, nå reagerer meg å kalle meg vantro, svin, hore mm. De lager til og med kampanjer mot meg og slike som meg. De muslimene som heiet på meg da jeg sa at kvinner selv må bestemme hva de vil gå med, om det er hijab eller bikini, er de samme som nå dømmer meg da jeg valgte fritt.
Jeg skal ikke påstå at jeg kun forventet positive tilbakemeldinger, men jeg skal ærlig innrømme at dette vekket meg! Muslimene som sier de står for frivillig valg av klær, gjør egentlig ikke det! De skjuler seg bak sin finger.
Det folk ikke forstår, er at valget om å ta av seg hijaben er det vanskeligste jeg har gjort i mitt liv. Hijaben var en del av meg, min identitet og personlighet. Det var som en beskyttelse for meg. Likevel føltes det mot slutten som om jeg var fengslet. Det føltes som om jeg ikke fikk puste og jeg ble rett og slett deprimert av tanken på hvordan jeg ikke passet inn noen steder i dette samfunnet. Det føltes som om jeg ble behandlet mindre enn det minste mennesket på jord. Jeg måtte til slutt finne meg selv og søke etter Gud på min måte.
Når jeg tenker på Gud, tenker jeg på Den barmhjertige og tilgivende, når jeg ser menneskene som dømmer meg, ser jeg kun ondskap.
I en lukket gruppe på Facebook skrev en kvinne at folk ikke må vise støtte til meg, for da oppfordrer de til synd. De som velger å ta av hijaben og de som støtter kvinner som tar av hijaben, oppfordrer altså til å begå synder.
Skal vi la hijab være tvang, da? Var det ikke dere som klappet meg på skulderen hver gang jeg i media sa at hijab er frivillig? Hvilken dobbeltmoral kjører dere egentlig?
I samme gruppe skriver en kvinne at man må skjule sine synder fordi dette har en stor smitteeffekt på andre og at vi kvinner som har tatt av hijaben, burde skjule dette.
Hvor skal jeg gjøre av meg, liksom? Hvor skal jeg skjule meg for å gjøre dere fornøyde? Hva er det jeg må gjøre? Kappe av meg hele hodet for å tilfredsstille folk?
Det jeg virkelig ikke klarer å forstå er hvordan mitt valg om å ta av meg hijaben har påvirket disse muslimene? Hvordan ble deres liv direkte truffet av mitt valg?
Dere kaller meg en skam, men den virkelige skammen er deres handlinger med baksnakking, dømming, banning, nedverdigende blikk og dobbeltmoral!
Jeg vil avslutte med det profeten Jesus sa: “Let him who is without sin cast the first stone.” Eller på arabisk: “من كان منكم بلا خطيئة فليرمها بحجر”.
La folk leve og overlat dømmingen til Gud!
