Foto: Studio Oscar, Lillestrøm
- Tragedien som har rammet muslimer - 29.04.2017
- Frykt og forsvar ødelegger for muslimer - 17.02.2017
- Trumpifisering - 08.02.2017
Til minne om Mashal Khan
Drapet på Mashal Khan vitner om en tragedie som har rammet muslimer på flere hold.
Drapet ble ikke begått av radikaliserte muslimer, IS eller Al-Qaida-terrorister. De som har blod på hendene, tilhører eliten, de intellektuelle, den akademiske gruppen, de som i statistikken blir kalt for såkalte «mainstream» muslimer. Dette er kanskje den største tragedien som har rammet muslimer; at flere og flere som hverken tilhører terroristorganisasjoner eller er radikaliserte utad, blir hjernevasket av konservative og regressive retninger innenfor islam, og således settes istand til å utføre groteske ugjerninger som denne.
Sekulære fanatikere?
De som bruker begrepet “sekulære fanatikere” i dagens debatt, burde gå i seg selv og tenke på nytt. Jeg spør dere som bruker begrepet «sekulær fanatiker»: Hvor mange eks-muslimer eller sekulære muslimer har lynsjet muslimer på åpen gate? Kronargumentet for å bruke stempelet «sekulær fanatiker» er at det finnes stater med såkalte sekulære diktaturer som undertrykker sine borgere, spesielt de med en eller annen religiøs tilhørighet. Svaret mitt er at her har man misforstått og likestilt sekularisme med ateisme. Å være sekulær betyr ikke at man er ateist. Sekularisme handler om atskillelse av stat og religion, demokrati, likestilling og frihet til å praktisere sin tro. Derfor, et diktatur som er ateistisk, er ikke sekulært.
En ting er at diktaturer og regimer undertrykker sine befolkninger, men drapet på Mashal Khan varsler om en stor intellektuell og moralsk dekadens, mangel på humanisme og ytringsfrihet og ekstreme holdninger blant muslimer som ikke er blitt vervet av radikale organisasjoner, og som er en del av det store flertallet av muslimer. Dette er en stor tragedie for muslimer, men også for verden, der islam er den raskest voksende religionen.
På veggen i rommet til Mashal Khan hang bilder av Karl Marx og Che Guevara. Dette er et bittert vitnesbyrd om tragedien som har rammet venstresiden i Europa. I de fleste land som domineres av islam, er sosialister de som står i fronten og kjemper mot konservative og regressive religiøse krefter. I Europa har dessverre en del sosialister ironisk nok vært støttespillere til disse kreftene. Jeg sier til dere sosialister, tiden er kommet for å våkne opp og innse at religionskritikk ikke betyr rasisme.
Hvor er protestene?
Jeg ser med en stor fortvilelse på den stillheten og likegyldigheten som muslimer, muslimske organisasjoner og moskéer har vist overfor dette drapet (og mange andre drap på ateister, sekulære eller såkalt frafalne muslimer). Derimot var det god mobilisering den 6. mars i fjor, da en gruppe norsk-pakistanere demonstrerte foran den pakistanske ambassaden i Oslo til støtte for Mumtaz Qadri, som drepte guvernøren Salman Taseer som ville lette på blasfemilovene i Pakistan. Imamen i Norges største moské, Nehmat Ali Shah, som holdt tale ved arrangementet, reiste til og med ned til Pakistan for å delta i en minnemarkering for Qadri (som ble dømt til døden og henrettet).
Når det tegnes en karikatur eller lages et bilde av profeten, så skriker vi muslimer høyt i krenkelse og av sårede følelser. Vi føler oss mobbet, demonstrerer og lager opptøyer i Europa og verden. Vi roper høyt om ytringsfrihet og retten til å bruke hijab. Da er vi flinke til å kreve vår rett til å kunne tro på det vi vil. Men, hvor er demonstrasjonene, protesttogene og støtteerklæringene når sekulære, ateister eller eks-muslimer blir undertrykt, arrestert, mishandlet og drept? Jeg spør: Hvor er deres støtte?
Opprinnelig lagt ut på Shayganis blogg. Republisert i sin helhet på utrop.no etter avtale med skribenten.
