- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Jeg hatt gleden av å intervjue deg i din rolle som Pakistans ambassadør til Norge om landets utvikling. En utvikling som tar små, men sikre skritt.
I samtalene våre har jeg sittet med inntrykket om at det i det offisielle Pakistan finnes mange gode krefter som vil fremme en positiv utvikling for landet, med økende demokratisering, mer fokus på juridisk og økonomisk rettferdighet, og likestilling mellom menn og kvinner. Jeg har sittet med inntrykket at det landet som ambassadøren har presentert meg er et Pakistan som vil være et land for alle, for majoritet og minoritet, for ulike etnisiteter og religioner.
At dette er en utfordrende prosess, er det liten tvil om. Pakistan har i snart 70 års eksistens slitt med store strukturelle utfordringer, og i tillegg har den fremskrittsprosessen man har ønsket seg og bestrebet seg på vært gjenstand for flere tilbakeskritt. Å skape sosial rettferdighet og demokratisering når man har opplevd århundre med kolonialistisk hierarki er vanskelig, men er samtidig den eneste veien til en moderne stat i tråd med internasjonale standarder for grunnleggende menneskerettigheter.
Som ambassadør i Norge har Deres eksellense vært ute i mediene og overrasket positivt med å fronte et Pakistan som er humant og tolerant, og tatt avstand fra alle former for religiøs ekstremisme. Min oppfatning er at vi kan finne den samme tankegangen blant mange av ambassadørens kolleger i landets statsforvaltning.
Jeg kan likevel ikke unngå å føle meg sterkt bekymret for det som skjer i Pakistan, hva angår religiøse fritenkeres situasjon. I løpet av kort tid har samfunns- og religionskritiske bloggere blitt truet på livet, truet med fengselsstraff eller som i Mashal Khans tilfelle utsatt for en regelrett lynsjemobb. Nylig har det også blitt foreslått fra Deres regjerings side at IP-adresser til dem som skriver “upassende innhold” skal oppgis til myndighetene. Jeg kan ikke se dette som annet enn unødvendige inngrep i folks ytringsrom, og i retten til samfunnskritikk.
Jeg ser at religion har en særlig juridisk status gjennom en blasfemilovgivning, som mange maktpersoner i Pakistan hevder er til å beskyttelse av islam. En slik lovgivning ser jeg som sterkt hemmende for vanlige pakistaneres rett til ytringsfrihet, altså helt grunnleggende rettigheter i et land som ønsker å praktisere fullt demokrati. I dagens grunnlov nevnes “islams ære” som en konkret begrensning på ytringsfriheten. I tillegg har landet en av den muslimske verdens strengeste blasfemilovgivning. Vi har mange eksempler på at landets religiøs-juridiske lovgivning ikke bare går utover dem som velger å tro, men også utover dem som velger en annen tro enn det store flertallet. Et Pakistan med rom for saklig religionskritikk, hvor dommere ikke sidestiller bloggere med terrorister, vil bli et mer humant land, og åpnere mot omverdenen.
Vi lever dessverre i tider hvor polarisering og hat har fått større rom for utfoldelse, både i Vesten og i den muslimske verden. Volden mot religiøse minoriteter og fritenkere er soleklart bevis på dette i sistnevntes tilfelle, og bidrar til det store vestlige flertallets oppfattelsen av Pakistan som intoleransens land, og et land som ikke beskytter sine minoriteter.
Jeg håper inderligst at Deres stemme, som offentlig tjenesteperson som representerer den pakistanske stat, vil heve seg og bli hørt. Nå er det på tide at det offisielle Pakistan viser vei, tar tak i situasjonen og beskytter alle landets borgere. Til syvende og sist handler det ikke bare om fritenkeres liv, men om fremtiden til et helt samfunn.
