Innvandrere bakerst – nok en gang

Siden april har en syrisk trebarnsfar sendt over 60 meldinger for å finne et hjem til familien sin. Men i et vanskelig leiemarked, havner han helt bakerst i køen, skriver NRK.

I Gausdal kommune, der familien bor, har de fått kommunal bolig. For å få det i Oslo eller nærliggende kommuner, må de ha bodd der i to år, og familien må skaffe bolig selv på det private leiemarkedet.

Folk vil ikke leie ut til familien når de får høre at de er syriske flyktninger og har tre barn. Leiemarkedets problemer vil føre til at han ikke får beholde jobben sin som lastebilsjåfør.

Innvandrere havner bakerst

Galopperende priser og stappfulle visninger preger leiemarkedet ifølge NRK. I en presset situasjon havner innvandrere, sammen med andre grupper bakerst i køen.

– Vi vet at innvandrere, småbarnsfamilier og lavinntektsfamilier opplever oftere å bli avslått på leiemarkedet enn andre, sier Jardar Sørvoll til NRK.

Sørvoll viser til at grupper som høytutdannede kvinner får lettere napp.

En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at så mange som to av ti blir diskriminert når de skal leie bolig.

Lovstridig

Rina Mariann Hansen, Oslos byråd for integrering, arbeid og sosiale tjenester, har reagert kraftig på familiens historie.

– Jeg synes det er veldig opprørende at vi har denne typen diskriminering i utleiemarkedet, sier hun til NRK.

Spørsmålet videre er hvorvidt en slik utvelgelse kan være lovstridig. I husleieloven står det skrevet:

Etter bestemmelsen i husleieloven er det forbudt å legge vekt på en persons kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering (…) Dersom det foreligger grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering, er det utleier eller de som har utført handlingen som må sannsynliggjøre at den påståtte diskrimineringen ikke har funnet sted.

For grupper som innvandrere og flyktninger vil det kreve ressurser å juridisk forfølge anklager om diskriminering. Språkkunnskaper vil sette en demper, og ikke alle er ressurssterke nok til å vite om sine juridiske rettigheter.

Når man ikke har ressurser eller tid nok til å ta de juridiske prosessene så vil husleielovens diskrimineringsvern ikke fungere i praksis.

Når markedet dereguleres

I Oslo er det private leiemarkedet deregulert, noe som gjør at sårbare grupper, som blant annet innvandrere og flyktninger, stiller med et ekstra handicap. I Norge har også tradisjonen vært å eie sin egen familiebolig, fremfor å leie.

Konsekvensene av å ha et deregulert leiemarked kommer også i form av husleieøkning. I vinter kunne en artikkel fra Vårt Oslo, hvor man intervjuet Utleiemegleren, melde om dette.

Ofte er innvandrerhusholdninger større enn gjennomsnittsfamilien. Og utifra artikkelen vil en tre-roms leilighet i Oslo kostet nå i gjennomsnitt 16.597 kroner å leie i måneden. Sammenlignet med samme måned i fjor, er det en økning på 3,4 prosent.

For flyktningfamilien omtalt i NRK-saken vil dette sannsynligvis være leieprisen for å kunne bo i Oslo i normalt anstendige omgivelser.

Ha mer rettighetsvern

Situasjonen den overnevnte familien opplever er ikke et særtilfelle. I tider hvor økonomien strammes inn, som nå med økte renter, leiekostnader og matpriser, vil grupper som allerede var sårbare fra før av, havne bakerst igjen.

Eksemplene har vært historiske og mange. Når 30-tallets økonomiske depresjon kom til USA var det afro-amerikanerne som mistet jobben. Finanskrisen fra og med 2008 rammet land som Spania spesielt kraftig, og førte til at innvandrerne fra Latin-Amerika og Øst-Europa, som for det meste utførte tilgjengelige manuelle jobber (service, bygg og omsorg), valgte til slutt å reise fra landet. Vi så det nylig under pandemien.

Oslo-byråd Hansen etterlyste i NRK-oppslaget mer ansvar fra det private leiemarkedet. Et kanskje bedre alternativ er å kunne gi folk bedre informasjon om eget rettsvern, eventuelt ved å involvere de ulike miljøene i kampanjer. Når folk er klare over egne rettigheter, og setter disse på en dagsorden er det lettere å motvirke diskrimineringen, som man vil blant annet oppleve i leiemarkedet.