Foto: hijabbloggen.blogg.no
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Linda Noor, Fatema Al-Musawi, Sumaya Jirde Ali, Maryam Trine Skogen og nå Laial Janet Ayoub. Felles for disse kvinnene er at de er unge stemmer i integreringsdebatten, og er blitt forsøkt truet eller hetset til taushet.
Nylig ble Laial Janet Ayoub intervjuet i VG (15.06) hvor hun beskrev sosial kontroll i ulike former fordi hun ikke fastet under Ramadan. Ayoub er en ung stemme i integreringsdebatten. Hun ble kjent som hijabblogger, og da hun valgte å ikke bruke hijab fikk hun enda mer oppmerksomhet.
Senere beskrev Ayoub sammen med Maria Khan og Shurika Hansen en kronikk på NRK Ytring hvordan konkrete Facebook-grupper og enkeltpersoner hetset og trakasserte dem i etterkant av reportasjen i VG:
Ytringsfrihet er et av de viktigste grunnpilarene i en demokrati, og jeg er stolt over at andregenerasjonsinnvandrere diskuterer og debatterer fremfor å ty til voldelige virkemidler.
«Dette så vi nylig da flere medlemmer av Facebook-gruppen «samfunnsengasjerte norskpakistanere» ble oppfordret til å gå direkte angrep på en av forfatterne av denne kronikken, blogger Laial Janet Ayoub, etter at hun hadde uttalt seg i VG om moralpolitiet og ramadan.» (Red.anm. Bare pakistanere kan bli medlem av gruppa).
«Vi har også opplevd at Fahad Qureshi, leder av Islam Net overser at vi blir hengt ut, utsatt for grove hersketeknikker, hets og trakassering på Islam Nets Facebook-sider. Ord som «hore» og «kuffar» ble brukt,» skriver de videre.
I etterkant av dette har både Qureshi og flere andre debattanter kastet seg inni denne såkalte «debatten».
– Hverken jeg eller de andre administratorer har sett at dette har forekommet. Så bevis hadde vært fint å legge frem. Og hvis det skulle forekomme, så vil det reageres imot umiddelbart det blir oppdaget! skriver Qureshi i en epost til Utrop. Og viser til et Facebook-innlegg hvor han har skrevet om hvordan han selv blir hetset av Ayoub sine meningsfeller.
I en annet innlegget på nettstedet desi.no som er nær beslektet med den ovenfor nevnte samfunnsgruppen skriver en gruppe jenter følgende om Ayoub sin anklage: «I tradisjonell facebook-ånd blir det show. Kritiske spørsmål som vekker fornuften blir bevisst slettet av disse skribentene, saklige kritikere blir blokkert, det som gjenstår på Facebookveggen er alle de som virkelig har hetset og trakassert, de finnes også dessverre, og slik har hun altså lykkes med å tillegge en hel gruppe mennesker hetsende holdninger.»
Men Ayoub tillegger ikke en hel gruppe mennesker noen egenskaper, hun skriver derimot at enkeltmedlemmer fra en gruppe har vært med på hetse.
Men hvem definerer hva hets er? Hvor går grensen mellom en saklig kritikk og det som er ment å nedverdige eller skape redsel? Og hvor mye skal debattanter tåle av skittkasting?
Av de skjemdumpene som er lagt ut ser det ut til at det er svært få personer som står bak hetsingen. Derimot er det mange som er uenige og som bruker sterke ord i diskusjonene. Denne typen hets og trakkassering forekommer dessverre alle steder på Facebook og er ikke noe som er særegent for Facebook-grupper hvor innvandrermenn deltar. “Grove hersketeknikker” er ikke ulovlig, og eksisterer i ulike former i alle slags debatter. Derfor kan jeg også forstå reaksjonene på Ayoub sitt innlegg fordi det er på enkelte punkter blåst ut av proporsjoner. Vi skal ha stor takhøyde for ulike meninger, også meninger som vi blir såret av, krenket over eller misliker. Unntaket er påsstander med injurierende karakter.
Det er både spennende og morsomt, og samtidig trist å følge med når andregenerasjonsinnvandrere diskuterer. Det er spennende fordi diskusjonene er viktige, og det at «nye nordmenn» diskuterer på norsk åpner for at alle kan kaste seg på debatten. Ytringsfrihet er et av de viktigste grunnpilarene i en demokrati, og jeg er stolt over at andregenerasjonsinnvandrere diskuterer og debatterer fremfor å ty til voldelige virkemidler. Samtidig er det trist å følge med på disse diskusjonene fordi mange av dem virker å være konservative, like lite eller like mye konservative som kristne på Sørlandet.
