Foto: Cecil Beaton / Corbis
Det er rart å sørge over at en 96 år gammel kvinne du ikke kjenner har sovnet stille inn. Det blir enda rarere når man tenker over at denne kvinnen har levd et luksusliv på bekostning av andres lidelse.
Jeg har stor forståelse for at flere nordmenn med minoritetsbakgrunn har uttrykt at de ikke vil sørge for dronningen da hun var overhodet for et imperium som har utnyttet og undertrykket deres andre hjemland.
Flere hevder at diamantene og juvelene på den avdøde dronningens krone og septer, er stjålet fra Storbritannias tidligere kolonier, heriblant India og Sør-Afrika. Disse er i så fall bare toppen av isfjellet av alt som Storbritannia har tatt fra det globale sør. Diamanter og juveler er heller ikke de eneste imperialistiske verdiene som Dronning Elizabeth II har tviholdt på.
Andre har gitt Dronning Elizabeth II æren for avkoloniseringen som skjedde under hennes tid som dronning. Å hevde noe slik er urettferdig mot alle som kjempet for sin egen frihet i det globale sør.
Verken dronningen eller Storbritannia ga selvstendighet til sine tidligere kolonier. Koloniene kjempet seg frem til uavhengighet. Og det kostet dem.
Hvordan Storbritannia slo hardt ned på den kenyanske frigjøringsbevegelsen.
Arrene på leggen til den kenyanske kvinnen Muthoni Mathenge er et av flere bevis på hvor hardt britene slo ned på frigjøringsbevegelser i koloniene på 50- og 60-tallet.
– Når du ser på beinet mitt kan du se at det ble hugget to ganger med øks, sier Mathenge i en Deutsche Welle-reportasje fra juni 2022.
Hun viser fram store arr på leggen sin. Det var britiske soldater som hugget henne med øks fordi hun ikke ville fortelle hvor ektemannen hennes var. Han var en del av Mau Mau-opprøret som kjempet mot den britiske kolonimakten fra 1952 til 1960 i Kenya.
Mau Mau-opprøret vokste frem blant Kikuyu-folket i Kenya som en reaksjon på britisk undertrykkelse av kenyanere. Britiske kolonister tvang lokale kenyanere vekk fra landområdene sine og tvang dem til å betale skatt. For de fleste kenyanere betydde dette tvangsarbeid.
Mau Mau-opprøret var siktet mot britiske kolonister, men rammet først og fremst andre kenyanere som hadde samarbeidet med britene. Storbritannia sendte styrker for å slå ned på opprøret og fengslet 1,5 millioner kenyanere til interneringsleirer hvor de ble utsatt for tortur og tvangsarbeid.
I 2013, etter å ha blitt saksøkt av tidligere torturofre, utbetalte Storbritannia 190 millioner kroner til 5000 overlevende. Flesteparten av ofrene fikk aldri noen kompensasjon da de ikke lever lenger, men Mathenge er blant flere overlevende som fortsatt er i live uten å ha fått noen kompensasjon
– La Elizabeth bringe hva som tilhører meg. La kompensasjonen komme direkte til meg, sier Mathenge.
Hun fikk aldri noe svar fra Dronning Elizabeth II, men hva var egentlig dronningens rolle i Kenya?
Dronningens symbolpolitikk: Hvordan dronningen belønnet imperialistiske politikere.
I 1953 ble Elizabeth kronet til dronning over Storbritannia og det britiske imperiet. Hun var dermed Storbritannias statsoverhode da Storbritannia undertrykte lokalbefolkningen i Kenya.
Det var likevel ikke Dronning Elizabeths som sto i bresjen for å drepe kenyanere eller sende dem i interneringsleirer. Å få et ordentlig svar på hvem som har mest skyld i denne brutaliteten, er ikke lett, men statsministeren i Storbritannina var Winston Churchill.
Anthony Eden var utenriksminister (Eden tok også over som statsminister etter Churchill) og Harold Macmillan var forsvarsminister.
Dronning Elizabeth II tok ikke avstand fra Storbritannias imperialistiske krigføring i Kenya. Hun uttrykte derimot stor takknemlighet overfor den politiske innsatsen til disse tre, ved å personlig utnevne dem som riddere av den eksklusive Hosebåndsordenen.
Churchill forverret hungersnøden i Bengal
Som Storbritannias statsminister hadde ikke Churchill bare drap og tortur av kenyanere på samvittigheten. Under andre verdenskrig bidro han sterkt til å forverre sultkatastrofen i den tidligere indiske provinsen Bengal.
Rundt tre millioner indere sultet i hjel i 1943.
Ifølge studier utført av den indisk-amerikanske journalisten Madhushree Mukerjee, avviste Churchill nødrop som varslet katastrofen og fortsatte med å tappe India for ris. Mye av risen ble sendt til britiske tropper under andre verdenskrig. Storbritannia konfiskerte også store mengder med matforsyninger som var på vei inn til Bengal, ifølge denne studien.
Han avfeide at tre millioner mennesker døde, med uttalelser som : “De formerte seg som kaniner” og “Ghandi lever jo fortsatt”.
Som sagt var ikke Dronning Elizabeth II ansvarlig for disse handlingene, men hun utnevnte den ansvarlige, Winston Churchill, til ridder i den høyest rangerte ridderordenen. Hun uttrykte også dyp takknemlighet overfor Churchill i årene som fulgte.
Til dronningens forsvar, visste hun sannsynligvis ikke alle konsekvensene av Churchills avgjørelser. Dronningen var takknemlig for Churchills innsats for Storbritannia under andre verdenskrig, og hans vennlighet overfor henne personlig.
Hun visste nok heller ikke at Churchill også var en nøkkelfigur bak kuppet av den demokratisk valgte statsministeren i Iran, Mohammad Mosaddeq i 1953. Sammen med amerikansk etterretning (CIA), fjernet britisk etterretning (M16) Mosaddeq fordi han nasjonaliserte Irans olje, og dermed truet britisk oljeproduksjon i landet.
Elizabeth II, en venn av imperialister og krigshissere
Dronningen har også gjort ære på en annen tidligere britisk statsminister som på voldelig vis sikret britisk oljetilgang i Midtøsten. Tony Blair sendte britiske tropper for å assistere den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003. British Petroleum startet oljeutredningen i Irak allerede samme år.
I dette tilfellet var nok ikke dronningen like uvitende.
Dronning Elizabeth II utnevnte Blair som ridder i 2022, da det for lengst var avslørt at invasjonen av Irak ikke handlet om å finne masseødeleggelsesvåpen, men å sikre britisk og amerikansk oljetilgang i Irak. Det var for lengst bevist at den såkalte “krigen mot terror” resulterte i over 200 000 drepte sivile irakere og fremveksten av terrorgruppa IS.
Dronningen hadde riktignok ikke bare symbolsk makt, men også vetorett på noen avgjørelser.
Fire år før Storbritannia og USA invaderte Irak, brukte Elizabeth II sin vetorett til å blokkere et lovforslag som foreslo at eventuelle militæroperasjoner mot Irak måtte stemmes over i parlamentet, ifølge The Guardian.
Imperialisme er en stor del av det Elizabeth II representerer
At Dronning Elizabeth II valgte å applaudere menn som har tråkket på andre menneskeliv, for å berike Storbritannias egne ressurser, viser at hun aldri tok avstand fra imperialismen.
Dronning Elizabeth II var ikke hovedansvarlig for Storbritannias brutale imperialisme, men hun omfavnet imperialistisk ideologi med sin symbolpolitikk.
Skal vi snakke om Dronning Elizabeth II, må vi faktisk snakke om det hun representerte:
En maktinstitusjon som gjennom de siste århundrene har plyndret ressurser fra andre land.
