Foto: News Oresund
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Opptil 20 prosent har stemt på det nasjonalkonservative og innvandringsrestriktive partiet på ytre høyre. SD er landets nest største bak sosialdemokratene, som til sammen fikk 30 prosent.
Sveriges politiske system krever som oftest blokkdannelse for å kunne danne en handlekraftig regjering. Socialdemokraternas og deres blokkpartnere fikk 73 mandater, mens den borgerlige opposisjonen, nå styrket av Sverigedemokraternas valgresultat, fikk 76.
Uken etter valget har vært preget av statsminister Magdalena Anderssons avgang og at moderaten Ulf Kristersson troligvis blir Sveriges neste statsminister. Han kan enten regjere sammen med norsk-svenske Ebba Busch og Kristdemokraterna, eller sammen med Liberalerna i en borgerlig mindretallsregjering med støtte fra Sverigedemokraterna. Eller de to førstnevnte kan invitere SD inn i regjering. Skulle dette hende, vil det være et radikalt skifte i svensk politikk.
Libertarianisme, ytre høyre og velferdsstat
I Sverige og resten av verden er det mange som gremmer seg over valgresultatet. Først og fremst handler det om fortiden til SD.
I Norge har det mest høyrevridde parlamentarisk representerte partiet, Fremskrittspartiet, en helt annen opprinnelse enn SD. Libertarianeren Anders Lange grunnla i 1973 det som nå er Frp med formålet om “sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep”.
Sverigedemokraterna er etterfølger av Sverigepartiet, som igjen hadde sin opprinnelse i kampanjeorganisasjonen Bevara Sverige Svenskt (BSS), begge høyreekstreme nasjonalistbevegelser.
I dag hevder partileder Jimmie Åkesson at man for lenge siden har tatt et oppgjør med fortidens mest ytterliggående tankegods. SD vil nå profilere seg som et sosialkonservativt og nasjonalkonservativt parti, som ofte snakker om å bevare den svenske velferdsstaten. Innvandringen, ofte sett på som “lite kontrollert”, har gått på bekostning av velferden. Spesielt sistnevnte poeng har truffet 20-prosenten som har blitt overbevist om å stemme på partiet.
Innvandringspolitiske endringer
Om SD kommer i regjering eller ei, vil det uansett bli radikale endringer i svensk politikk, spesielt på innvandringsfeltet.
Under valgkampen var også partier som KD og Socialdemokraterna preget av en ny og mer innvandringskritisk tone. Eks-statsminister Andersson gikk blant annet ut mot bostedssegregering og “Somalitown”. For fem til ti år siden ville knapt ingen sosialdemokratisk politiker ha brukt slike uttrykk, og står i kontrast til tidligere statsminister Reinfeldts “åpne deres hjerter”.
I flere år har Sverige vært forbundet med en åpen, men også inkonsekvent innvandringspolitikk. Kritikere har ment at man har hentet inn flere enn det landet kan integrere. Vold i forstedene, kvinners manglende sikkerhet og no-go-areas er det mange har forbundet med “svensk innvandringspolitikk”.
I år toppet dette seg i opptøyene i april. Flere politifolk ble nesten drept i voldelige konfrontasjoner etter at den danske høyreradikaleren Rasmus Paludan brente Koranen i Malmø. Opptøyene spredte seg til flere svenske byer, og ble for mange svensker en øyeåpner på veldig mye som er blitt gjort feil de siste årene. Volden var såpass åpenbar at landets offentlige diskurs var nødt til å gi plass til standpunkter som i Norge ville falle under “rimelig innvandringskritikk”, men som i Sverige har vært lagt lokk på.
SD har takket være dette hatt langvarig valgpolitisk drahjelp. Valgfilmen poengterte klart at “vi svensker er et folk som bygger biler”.
Hadde sosialdemokratene vunnet, ville de óg ha ført en mer restriktiv politikk, inspirert av Danmark. Nå varsler også Kristersson, og den påtroppende høyrevridde regjeringen lignende endringer.
Identitetsforskjeller og polarisering
Stemmegivningen viser enorme kjønnsforskjeller. Spesielt unge menn i alderen 18-20/25 har stemt på SD, noe som viser også at de ikke føler seg hjemme på den postmoderne venstresiden, noe som heller ikke den tradisjonelle eldre hvite arbeiderklassevelgeren gjør.
Legitim kritikk av innvandringspolitikk har blitt stemplet som ytterliggående. Og dette har ført til SDs vekst. Særlig har man klart å ta velgere som tidligere stemte enten sosialdemokratisk eller moderat. For rødgrønn blokk var dette en valgtaktisk feil, som de knapt kan tillate seg å gjøre igjen i 2026.
Kampsaker som feminisme, miljø og minoritetsgruppers rettigheter fenger heller ikke hos denne nye stemmealliansen av unge menn og skuffede arbeiderklasse- og middelklassevelgere, også med tilhold i ulike innvandrermiljøer. Her kan man konkludere med at velgermassen har blitt mer polarisert, med sterkere identitetspolitiske skillelinjer. Et Sverige delt på midten.
Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet de gröna, oppfordrer den nye mindretallsregjeringen til å fortsatt holde SD ute av regjeringslokalene. Noe som vil bli langt mer problematisk ettersom partiet har økt sin representasjon. SD og deres velgere vil kreve regjeringsmakt, etter så mange år på sidelinjen.
For hva om SD får 24/25 prosent om fire år? En må se det som en mulighet. SDs krisebudskap gikk rett hjem. Det har ikke bare handlet om innvandring. Krigen i Europa, usikkerhet, og økonomisk resesjon har også vært faktorene bak et nasjonal- og sosialkonservativt oppsving i et land som har vært regnet som Europas mest venstreprogressive.
