- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Sumaya Jirde Ali er navnet på en 19 år gammel norsksomalisk jente. For ca et år siden “oppdaget” Utrop henne på Facebook og startet å trykke innlegg skrevet av henne. Disse fikk mye oppmerksomhet. I dag kjenner de fleste samfunnsdebattanter i innvandringsfeltet navnet hennes. Flere aviser og magasiner har intervjuet henne og Ali har markert seg som en tydelig debattant som kritiserer islamske ekstremister så vel som høyreekstreme.
At alt dette kommer fra en 19 år gammel jente, er imponerende. Men det at hun bruker hijab, virker å være provoserende for innvandringsmotstandere. Når Minerva i et intervju med henne framhever Ali sin selvkritikk i ingressen begynner det å ringe noen bjeller for meg.
Ja, disse bjellene har ringt en stund. Det handler om mannlige mediepersonligheter og deres holdninger til kvinner og jenter.
For høyresiden virker det som det er viktigere å vinne meningskampen enn å oppføre seg hensynsfullt.
Parallell
Den som husker godt, vil huske Mona Høiness-saken flere år tilbake – fra en tid da advokat Mona Høiness ofte ble omtalt i Trygve Hegnars medier; Finansavisen, Kapital og Hegnar Online. Omtalene hadde karakter å være konsekvent forfølgende og nedlatende, noe som også smittet over hos andre medier.
Det dreide seg blant annet om en omstridt arvestrid der Høiness til slutt vant i en sak som dreide seg om en arv verdt 100 millioner kroner. Disse sakene skapte engasjement blant Hegnar Onlines lesere, og høsten 2010 kom det ved flere tilfeller sjikanerende og trakasserende ytringer av seksuell karakter i kommentarfeltet. Dette lot man bli stående. Høiness gikk til sak mot Hegnar Online, men tapte både i tingretten, lagmannsretten, videre anke ble forkastet. Høiness tok saken vider til EMD, og i sommer ble det kjent at EMD-klagen kommet gjennom nåløyet til Strasbourg.
At Høiness var kvinne og blond, hadde nok mye å si. Like mye som at Sumaya Jirde Ali er kvinne og svart. En annen person som også omtales med hånlig fnising er forfatter og samfunnsdebattant Hanne Nabintu Herland. Dette gjaldt særlig i bokomtalene der det blant saklige argumenter også sniket inn nedlatende holdning, slik at leseren satt igjen med inntrykk av at teksten var skrevet av en dum blondine. Ja, Herland er også blond.
Senest i høst har en annen blond jente opplevd hets. Bloggeren Sophie Elise lagde en musikkvideo med en svart skuespiller, og det var en del som ikke tålte det. Fra før har Sophie Elise opplevd hets som følge av bloggene hun skrev, men nå ble det mye verre med rasisme i tillegg.
Vedvarende problem
Hets og seksuelt ladet sjikane er ikke noe nytt, det har alltid forekommet mot kvinner som deltar i offentligheten, uavhengig av hudfarge. Men i diskrimineringshierarkiet er ikke hudfarge ubetydelig. Og i moderne tid går denne rasismen på kulturelle aspekter som for eksempel hijab. En jente som er ung og svart og går med hijab, må tåle mye. Det er mange negative båser på en gang. Sumaya Jirde Ali har dokumentert slik sjikane mange ganger ved å legge ut skjermdump på Facebook.
Ali er eksepsjonell i norsk samfunnsdebatt tatt i betraktning hennes unge alder. Men at intervjuet i Minerva bærer preg av å være hensynsløs er det ingen tvil om.
Da Ali kritiserte innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i sommer i et innlegg, tok Halvor Fosli til motmæle i et Facebook-innlegg hvor han skrev at innvandrere helst ikke burde kritisere de innfødte hardt og nådeløst. Helge Øgrim, som intervjuet Ali for Minerva, hadde nemlig trykket «lik» på dette innlegget, altså var han partisk før intervjuet. At denne erfarne redaktøren og journalisten går løs på en ung stemme i norsk offentlighet på en så brutal måte, minnet meg mest om Hegnars omtale av Høiness i lederartiklene. For det var ikke et intervju Øgrim presenterte, det var konfrontasjon hvor Øgrim selv var del av debatten.
Minerva er høyresidas avis, de som skriver der virker å være mer aktivister enn journalister av og til. For høyresiden virker det som det er viktigere å vinne meningskampen enn å oppføre seg hensynsfullt. Høyresiden som skriker etter å støtte opp om ytringsfrihet, bidrar dermed til å stilne en vordende debattant.
Sumaya Jirde Ali er ikke lenger på Facebook.
Oppdatering 2.oktober 2017: Sumaya er tilbake på Facebook.