Foto: Harald Groven
- Amerikanske Dion fant sitt musikalske uttrykk i Norge - 03.08.2018
- Polsk språklærer hjelper deg med å forstå deg selv - 24.07.2018
- Linda Vidala rapper for fri utfoldelse - 20.07.2018
Aldri før har det blåst så sterkt gjennom SSBs korridorer, en vind generert av den heftige offentlige debatten som har oppstått i etterkant av omorganiseringen. Debatten, bestående både av angrep og forsvar av den norske ferske direktøren Christine Meyers utspill og handlinger, har haglet fra flere hold, deriblant: SSB staben, tidligere ansatte, kolleger i akademia, professorer fra ulike utdannelsesinstitusjoner, samt flere partnere og representanter fra politikk og næringsliv, arbeidsliv og medier.
I orkanens sentrum står direktør Meyer, et mye debattert ”innvandringsregnskap”, og den tvungne omplasseringen av forskeren som forfattet det.
Omorganisering til besvær
Omorganiseringen, som i det siste har vært et hett og heftig diskutert tema, innebærer at 25 forskere flyttes fra forskningsavdelingen til statistikkavdelingen, noe som også har en effekt på hvilke forskningsmetoder som vil bli anvendt. I tillegg til dette skal bemanningen reduseres kraftig de neste fem årene. Begrunnelsen fra Meyer og ledelsen for omstruktureringen er at de ønsker en høyere produktivitet og kvalitet og vil ha mer forskning som kan publiseres i internasjonale tidsskrift.
Det er ikke til å se bort i fra at Meyers utspill om innvandring har vært en sur pille å svelge for Frp.
Innad i SSB samt i ulike fagmiljøer hersker det nå en intens strid angående disse endringene, spesielt kravet om publisering i internasjonale tidsskrift. Bør dette være en prioritering for det statistiske byrået? Tidligere finansminister Karl Eirik Schøtt-Pedersen sier seg sterkt uenig i dette og mener at byrået sitt hovedfokus burde være det nære samarbeid med partene i arbeidslivet og som grunnplanke for politiske beslutninger.
NHO, LO, og andre organisasjoner er også bekymret over utviklingen, ettersom byrået utarbeider lønnsstatistikken som det Tekniske beregningsutvalgets rapporter baserer seg på. Flere, deriblant finansminister Siv Jensen (Frp), frykter at omorganiseringen, som av mange sees på som en drenering av ressurser og fagkunnskap, kan svekke kvaliteten i tallgrunnlaget og mulighetene for et bærekraftig lønnsoppgjør.
Det vi nå ser, på bakgrunn av konflikten som har oppstått både internt i SSB og eksternt, er at byrået nå befinner seg i kryssilden mellom det historiske oppdraget og Meyers nye forskningsstrategi som innebærer fokus på mer internasjonal anseelse. Det politiske aspektet har likevel sterkt påvirket debatten ettersom det antydes fra flere hold at SSB direktørens egne politiske meninger angående innvandring ligger til grunn for disse avgjørelsene.
Holmøys rolle
Om Meyers omorganisering og endring av forskningsstrategi er lunten, fungerer SSB-ledelsens håndtering av innvandringsregnskapets far SSB-forsker Erling Holmøy og hans innvandringsrapport som fyrstikken i denne eksplosive situasjonen som har utspilt seg i løpet av de siste ukene.
Holmøy, som tidligere forklarte at hans innvandringsrapport, som tar for seg kostnadene av innvandringen til Norge, måtte gjennomgå en unødvendig lang godkjenningsprosess på over seks måneder, er en av forskerne som blir direkte påvirket av omplasseringen og dermed er ”avskiltet” og fratatt muligheten til å arbeide videre med slik type forskning. Denne omplasseringen av Meyer har blitt bemerket som påfallende fra flere hold, og det er på dette punktet at hennes egne uttalelser om innvandring har gitt sterk grobunn for at det foreligger personlige politiske føringer til grunn for både omorganiseringen tvangsflyttingen av Holmøy.
Om dette er tilfellet er imidlertid vanskelig å si. På en side kan situasjonen leses som et ubeleilig sammenfall av flere faktorer der Meyers uttalelser og endringer i byråets forskningsstrategi kobles sammen for å skape et narrativ der hun lar egne politiske overbevisninger farge sin ledelse av byrået; på en annen side blir det satt spørsmåltegn ved om SSB-lederen trådt over en grense mellom det personlige og det offentlige med sine utspill der beskyldningene om Meyers politisk agenda faller tett og raskt.
Det kan likevel argumenteres at koblingen mellom Meyers skepsis til visse aspekter ved innvandringsrapporten og Holmøys påfølgende omplassering har blitt presentert i et direkte og forenklet hendelsesforløp ettersom forskeren tilhørte en avdeling som uansett skulle omplasseres som følge av ledelsens igangsatte forskningsstrategi.
Siv på banen
Situasjonen for Meyer og SSB-ledelsen toppet seg da direktøren i forrige uke ble kalt inn til oppvaskmøte med finansminister Siv Jensen (Frp). Jensen er en av dem som bekymrer seg over konsekvensene omleggingene i SSB.
Det er ikke til å se bort i fra at Meyers utspill om innvandring har vært en sur pille å svelge for Frp. Dagen før hun tiltrådte som direktør i SSB uttalte Meyer at hun var villig til å gå i demonstrasjonstog for fortsatt innvandring.
”Jeg synes det er grusomt med politikere som advarer kommuner mot å bosette mennesker i ekstrem nød,” noe som stod i motsetning ti Jensens innspill i starten av valgkampen et par uker tidligere i forbindelse med Syria-flyktningene.
Det er tydelig at Meyers uttalelser står i kontrast til Frps innvandringspolitiske ståsted, en faktor som kan ha hatt mye å si for finansministerens krav for en ”skikkelig oppvask”. Det kan jo debatteres om represaliene mot Meyer og SSB ville vært de samme om hennes politiske utspill stod mer i tråd med Frp sin innvandringspolitikk.
Forskningsstrategi eller politisk spill?
I debatt-sammensuriet som har oppstått i kjølvannet av SSB-krisen spenner meningene vidt, fra; de som ser på en endring av forskningsstrategien som roten til konflikten; til de som mener Meyer begår et politisk kupp, og er med på å antyde den kompleksiteten og de mange ulike betydningsfulle faktorene som er med på å farge saken. Hva er egentlig sakens kjerne? Til tider har det ikke vært like enkelt å si. Redaktør i Avisens Nyhetsbyrå (ANB) Kjell Werner beskriver at striden står om ”faglig uenighet med politiske overtoner”.
En måte å oppsummere SSBs mye omdiskuterte omorganiseringen, er altså at den har både faglige og politiske dimensjoner.
I lys av den nåværende situasjonen som SSB befinner seg i, har Meyers politiske synspunkter og uttalelser, og spørsmålet om SSB-lederen driver byrået ut i fra egen politisk agenda, blitt en sentral del av debatten som har oppstått kjølvannet av byråets omstrukturering.
Det blir nok litt for drøyt å si at Meyer sitter på en utspekulert plan der hennes politiske agenda direkte reflekteres i de beslutningene hun har tatt i henhold til de endringene hun har satt i spill innad i byrået i den siste tiden, og om hun blander rollene mellom privatperson og direktør er det delte meninger om. Etterspillet blir uansett det samme; at hennes lederskap trekkes i tvil, noe som kan føre til at tilliten til SSB svekkes.
