Foto: Henrik Kreilisheim
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Forrige helg kom beskjeden om at en utrettelig politikersjel ikke er blant oss lenger.
Reza Rezaee, norsk-iraneren med flerårig engasjement for lokalpolitikken og hjerte for rettferdig fordeling, kommer utvilsomt til å bli savnet.
Rezaee kom fra Iran til Norge som flyktning i 1987. Hans politiske syn på hjemlandet var sterkt preget av solidaritet, og sterkt forankret på den tradisjonelle venstresiden. Hans politiske engasjement i Oslo startet i SV. I protest mot norsk krigføring i blant annet Libya og Afghanistan, gikk han over til Rødt.
For Rezaee var ingen kompromisspolitiker, men heller ufravikelig i sitt syn. Likevel sitter politiske og ideologiske motstandere igjen med et syn preget av respekt.
Er det noe vi bør ha som ettermæle fra Reza, så er nettopp denne gjensidige respekten. Uansett om man deler hans verdenssyn eller ei. Spesielt nå, i en tid hvor politisk polarisering har ført til at folk snakker mindre sammen, og ser hverandre som motpoler uten felles interesser, er dette viktig læring.
Ildsjel
I tillegg til å være politiker, var han en mangeårig ildsjel og nærmiljøaktivist i bydel Sagene, hvor han også var ansatt. Rezaee var kjent som “herr Sagene”, bydelspolitikeren og bydelsoriginalen som satte sitt preg på nærmiljøet.
Ap-lokalpolitikeren Jørgen Foss sier om norsk-iraneren til Sagene Avis:
– Han gikk med stråhatten og ryggsekken fra Torshov til samfunnshuset, og han var genuint opptatt av mennesker. Han var uredd og engasjementet kom fra hjertet.
Stråhatten var Rezas kjennetegn, og gjorde ham spesiell. For ham var bydelen et hjem:
– Det er helt utrolig å gå rundt på Sagene, det er ikke mulig for meg å bruke fem minutter på å gå til butikken. Det er en tett bydel hvor det er lett å bli kjent med hverandre, og det er alltid noen å snakke med, sa han i et intervju med avisen.
Standhaftigheten selv
Vi i Utrop er takknemlige for de gangene Reza stilte opp som intervjuobjekt, og delte sine politiske synspunkt med oss.
Undertegnede ser det som en kjensgjerning at Reza har forlatt oss som “ung etter norske forhold”. Han ville fylt 62 år i desember, fem år før standard pensjonsalder i Norge. Han forlater et land hvor velferd og helsehjelp, viktige verdier som Reza kjempet politisk for, gjør at menn lever 81,5 år i snitt i dette landet.
Men først og fremst vil han nok huskes for sitt utrettelige engasjement for de minst ressurssterke.
I lokalvalget i 2011 satset han på det nærmest umulige. Som Rødts ordførerkandidat ble han partiets ansikt utad. Og selv om det ikke gikk veien, så satset han. Reza var en slik type. Fremoverlent og offensiv. Han ville bli Norges første flerkulturelle ordfører.
Overfor Utrop i 2011 fortalte han:
– Jeg mener Oslo bør være stolt av at mennesker fra forskjellige steder i Norge og verden har valgt å bosette seg her. Jeg vil synliggjøre at dette er positivt og en styrke for byen. Man må ikke se på kulturforskjeller som noe negativt. Men dessverre er byen delt mellom rike og fattige.
Standhaftigheten og rausheten selv var Reza, og derfor er det trist at han forlater oss så tidlig. Sagene, Oslo og norsk lokalpolitikk blir et fattigere sted uten han.
