Foto: Arbeiderpartiet
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Det stormer rundt Trond Giske, og over nyttår skal partileder Jonas Gahr Støre og partisekretær Stenseng avgjøre sjebnen hans. Det er vanskelig å spå utfallet, men uansett er Giskes drøm om å bli statsminister eller partileder knust for mange år fremover, om ikke for alltid.
Spørsmålet som mange nå stiller, er hvordan nestleder Hadia Tajik sin rolle blir fremover. Hennes posisjon styrkes, og flere kommentatorer, blant annet redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, og Stig Jakobsen, som er redaktør i iTromsø, mener at veien til statsministerstolen nå er åpen for Hadia Tajik.
“Hvis Hadia Tajik en gang i fremtiden skulle bli statsminister i Norge, er ikke problemet at hun er muslim. Det må i så fall være at hun representerer Arbeiderpartiet,” skriver Selbekk.
Med Tajik som partileder og statsministerkandidat er det fare for at Ap kan lett bli et “innvandrerparti”?
“Før Barack Obama entret nominasjonsvalget til demokratene, var det ingen som klarte å forestille seg at USA kunne velge en svart president. Er det nå like utenkelig at Norge kan ende opp med en muslimsk statsminister?” spør Jacobsen. Selbekk og Jacobsen representerer helt ulike motpoler og at de begge stiller seg positive til Tajik, vitner om at hun kan få bred støtte blant ulike eliter. Hun sees på som samlende, mens andre mener at det er svakhet at hun ikke har dype allianser i noen fløyer.
Vanligvis er det partilederen som stiller som statsministerkandiat. Til valget i 2021 er det mest sannsynlig fremdeles Støre som er kandidaten. Det mest spennende knyttes til valget i 2025. Da vil Støre fylle 65 år og ikke lenger være partileder. Da står vi igjen med Hadia som mulig partileder, nå som Giske sine muligheter er redusert drastisk.
Vi vet fra holdningsundersøkelser at rundt 40 prosent av innbyggerne er mer eller mindre negative til innvandrere. Dette er et høyt tall. Og selv om 60 prosent er positive, er det et spørsmål om hvor mange velgere Ap klarer å skaffe seg blant disse. Disse tallene blir enda dystrere hvis vi ser på holdninger til muslimer. Hvor klart er Norge til å la en muslim eller jøde bli statsminister? Spørsmålet ble nylig stilt av HL-senteret, og svaret er ikke oppløftende. Snaut 14 prosent mener det er greit med en muslimsk statsminister, 16,4 prosent er mer likegyldige, mens 36,6 prosent er klart imot.
Med Tajik som partileder og statsministerkandidat er det fare for at Ap kan bli et “innvandrerparti”? Dette må være den største frykten for Aps ledelse nå. Vi vet at mange innvandringsfiendtlige grupper i Norge lenge har ment at Ap har skylda for all innvandring til Norge. Terrordømte Breivik mente det samme, og derfor angrep han AUF-leiren. Vi vet også at innvandrere i stor grad stemmer Ap. Verken Tajik eller Ap er for fri innvandring, faktisk står de for en stram linje i innvandringspolitikken. Men brun hud, et fremmed navn hos partilederen og en del innvandrere som stemmer Ap, er nok til å smi konspirasjonsteorier. De 40 prosent av den norske befolkningen som er negative til innvandrere kan bli enda mer negative og ønske seg å markere dette ved valget. Tatt i betraktning at mange etnisk norske stryker fremmede navn på valgsedlene, er det grunn til å tro at dette vil gå utover Ap med Tajik som leder.
Ja, vi alle skulle gjerne hatt en norsk Obama. Det høres spennende, nytt og progressivt ut. Norge ville skilt seg ut i Europa som et mangfodlig land som gir like muligheter til alle borgere. Men det er fare for at Tajik ikke blir noe mer enn statsministerkandidat. La oss håpe at det ikke blir slik.
