Foto: Privat
- Nulltoleranse overfor imamer som sprer hat - 10.01.2018
Siste eksempelet er en religiøs liten ukjent gruppe som lammet hele Pakistan i november 2017. Resultatet var at regjeringen og den mektige hæren kapitulerte. Slike krefter kaster skygger over muslimske samfunn i Europa, også i Norge. Imamer i Norge, særlig med bakgrunn fra Pakistan, hadde sympatier med denne bevegelsen. Jeg er kjent at minst et sted måtte ansvarlige folk i styret gi sin imam beskjed om at han måtte holde seg på matta og ikke la seg rive med. Fra tidligere hendelser vet vi at imamen i den største moskeen i Norge viste sympati med en mann som ble dømt i Pakistan for drapet på en guvernør som problematiserte blasfemiloven i landet.
Forleden ringte en frustrert person til meg fra Oslo. Han refererte fra en fredagsbønn i Oslo hvor imamen for åpen mikrofon skal ha formanet navngitte grupperinger som etter imamens mening ikke var muslimer. «De ordentlige muslimene», etter hans mening, ikke skulle ha omgang med dem. Det er dessverre ikke første gang jeg hører om en imams oppgulp mot mennesker og grupper som tenker annerledes, tror annerledes eller er annerledes. Disse imamene er fanatisk opptatt av hvem som er muslim og ikke muslim, hva gjør at noen er muslim og andre ikke, og hvordan kan og skal de som defineres ikke-muslimer behandles, heller enn å fortelle folk hvordan de kan bli gode naboer, gode arbeidskollegaer, gode familiemedlemmer, gode foreldre osv.
De som er så uheldige at de defineres som ikke-muslimer, kan utsettes for alt fra ubehag til drap. Altfor mange har mistet sine liv fordi fanatikere ser det som sin livsoppgave å drepe mennesker som ikke tenker nøyaktig som dem. Så ille er det heldigvis ikke i Norge, for all del. Men for dem det gjelder er det ille nok at en imam nekter å forta bønn for et død familiemedlem, eller nekter å vie noen. Andre har opplevd at imamer åpent har oppfordret folk til å ikke handle på butikker som er drevet av mennesker som imamen mener ikke er rettroende.
Imamer har et stort nedslagsfelt. De av dem som sitter bom-fast i kulturer og tankeganger de har tatt med seg fra sine opprinnelsesland, og forfekter splittende budskap, kan volde stor skade. Disse imamer bygger hele sin eksistens på en svært dogmatisk og ekskluderende tolkning av islam. Vi vet at disse imamene er ikke mange, men vi er nødt for å ta hver eneste av dem på alvor.
I et åpent samfunn hvor religionsfrihet er en innebygd del av vårt demokrati, det først og fremst muslimenes eget ansvaret å ruske opp i denne type holdninger og bekjempe dem. Vi må ha nulltoleranse overfor imamer som har et splittende budskap. De imamer som har dogmatisk tolkning av islam, hvor kvinner ikke har plass i styre og stell og forsamlinger, hvor hat og skepsis prekes fremfor kjærlighet og tilgivelse, hvor muslimer blir anbefalt å holde avstand til ikke-muslimer, hvor demokrati og kritisk tenkning blir uglesett, må absolutt fjernes fra moskeene. Det er en ubehagelig jobb, men alternativet er langt verre. slike imamer legge til rette for at sårbare ungdommer blir radikalisert og voldelige. Vi har ikke råd til imamer og holdniner som ødelegger vårt fellesskap.
Opprinnelig publisert på Chaudrys blogg. Gjengitt i sin helhet på utrop.no etter avtale.
