Foto: Master Sgt. Russ
De siste ukene har Instagram-feeden min vært fylt av samhold, jubel og solidaritet. Alt fra norsksomaliere til norskpakistanere har delt bilder av Marokkos fotballag som vaier med det palestinske flagget og donerer bort hele VM-lønna si til fattige i Marokko. Denne gleden har ikke vært gjenspeilet i norske medier.
I stedet for å vise det flotte og mangfoldige sangnummeret etter medaljeseremonien, så gikk norske journalister raskt til angrep mot kappen som Lionel Messi ble tildelt av emiren av Qatar. “De klarte å søle til det øyeblikket med den dumme kappen til Messi”, sa NRK-kommentator Andreas Stabrun Smith, som var først ute med å synse om et øyeblikk som absolutt ikke var hans.
Å bli tildelt en slik bisht-kappe av Qatars emir, er like ærefullt som å bli kronet, ifølge NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal. Argentinske fotballfans dro til markedet i Qatar for å kjøpe en lignende kappe og har uttalt til The Middle East Eye at de synes gesten var vakkert og æreful.
Vestlige mediers kappe-kritikk var bare en liten del av all den negative omtalen rundt Qatar-VM. Kritikken som omhandler forbud mot homofili og farlige arbeidsforhold for migrantarbeidere har vært viktig å fremme. Samtidig synes jeg at noe av kritikken som har haglet mot Qatar i norske medier har vært ubalansert og hyklersk, spesielt med tanke på at Norge har levert våpen for over en milliard kroner til Qatar i år.
Det er ikke rart at flere nordmenn med minoritetsbakgrunn reagerer på den negative mediedekningen. Blant alle land som har, og skal arrangere fotball-VM, er det ikke Qatar som har mest blod på hendene.
Migrantarbeidere mer utsatt for arbeidsskader i Norge
Arbeidsmigranter i hele verden er mer utsatt for arbeidsskader enn de som er fast ansatt. Også i Norge. Fem av sju som døde i fallulykker på byggeplasser i Norge fra 2019 til 2021, var utenlandske arbeidstakere, ifølge Arbeidstilsynet.
Riktignok er det langt flere migrantarbeidere som har mistet livet i Qatar de siste årene. Landet har ikke bare bygd ut fotballstadioner, men også hoteller og infrastruktur. Heteslag etter å ha arbeidet i den ekstreme ørkenvarmen er en av årsakene til at flere tusen migrantarbeidere har mistet livet i Qatar, melder The Guardian.
Et flertall av norske nyhetsartikler som omhandler disse dødsfallene retter alle søkelys mot qatarske myndigheter og ignorerer de amerikanske, franske og tyske selskapene som har tjent godt på arbeidsmigrantenes innsats i Qatar.
NRK har riktignok belyst at hotellkjedene Accor og Hilton og utbyggerfirmaet Vinci er blant selskapene som har misbrukt arbeidskraften til migrantarbeidere, og at Norges oljefond investerer i disse selskapene. Men det nevnes ikke at dette er franske og amerikanske selskaper. For mange nordmenn, som ikke leser bildeteksten i alle nyhetsartikler, blir det dermed vanskelig å se andre syndebukker enn Qatar.
I Qatar blir de presset for hardt, men vi gir dem ikke engang en sjanse
I den franske dokumentaren “Skittent spill” som NRK har publisert, kommer mer informasjon om disse selskapene frem. Her forteller migrantarbeidere som jobber for et underselskap av det franske selskapet Accor, om dårlige boforhold og 12-timers arbeidsdager uten overtidsbetaling. Samtidig frykter de å bli kastet ut. Hvorfor velger såpass mange å dra til et annet land for å jobbe under så elendige forhold?
Det åpenbare svaret mener jeg er altfor lite diskutert: Fattigdom. En enorm skjevfordeling av ressurser. Ja, migrantarbeidere blir utnyttet som billig arbeidskraft i Qatar, men de får tross alt bedre betalt i Qatar enn i sine hjemland. Hadde de søkt lykken i Norge, hadde de mest sannsynlig blitt sendt ut av landet.
Personlig kjenner jeg en indisk gjestearbeider som er svært fornøyd med hotelljobben og tilværelsen i Qatar. Migrantarbeidernes vidt forskjellige erfaringer fra Qatar, har NRK, med Yama Wolasmal i spissen, fremstilt i en reportasje publisert på søndag. Takket være journalister som Wolasmal, har NRK gitt en mer balansert dekning av Qatar.
Da han rapporterte fra Qatar før kampen på søndag, fortalte han at det som møtte ham der var langt mindre problematisk enn det norske medier har fremstilt. Han frykter at den ubalanserte vestlige mediedekningen har ført til et større gap mellom den muslimske verden og Vesten. Ifølge ham avfeier flere i Qatar den kritiske mediedekningen som vestlig propaganda. Fordi alt de hører fra vesten er negativt, tar de heller ikke den legitime kritikken seriøst.
Skjev mediedekning fører til større avstand mellom folk
Gapet, som Wolasmal snakker om vokser ikke bare mellom Midtøsten og Vesten, men også innad i Norge. Flere flerkulturelle nordmenn har etterlyst nyhetssaker som viser det sterke samholdet som har oppstått med Marokkos VM-suksess. Andre lurer på hvorfor den overveldende Palestina-støtten blant både spillerne og tilskuerne ikke har fått noe oppmerksomhet i media.
Etter å ha snakket med mine venner og bekjente med etnisk minoritetsbakgrunn har jeg et inntrykk av at den ubalanserte omtalen av fotball-VM i Qatar, fører til at flere med minoritetsbakgrunn mister tiltroen til norske medier, og føler en større avstand fra Norge.
Etter min mening er dette fullt forståelig. Mange av disse har bakgrunn fra land som har vært utsatt for vestlig imperialisme. Mange av disse har flyktet fra land som har blitt utsatt for vestlige bomber. De vet at blant alle land som har arrangert, og skal arrangere fotball-VM, så er det ikke Qatar som har mest blod på hendene.
Om du boikottet Qatar, bør du boikotte USA
Rødt-politiker Sofia Rana er en av de som har reagert på den dobbeltmoralske dekningen som dominerer vestlige medier, og skrev følgende Facebook-status: “Blir det boikott av VM i USA og Canada i 2026?”.
Hun har et poeng. Qatar har uten tvil mindre blod på hendene enn USA som skal arrangere neste fotball-VM sammen med Canada og Mexico.
Jeg håper at flere vestlige journalister gjør et dypdykk i forholdene til arbeidsmigrantene i USA og Canada i forkant av neste VM i fotball, spesielt med tanke på at flere av selskapene som har utnyttet utenlandske arbeidstakere i Qatar, er nettopp amerikanske.
Arbeidsmigranter i USA blir også utsatt for lønnstyveri og mangler ordentlige boforhold, verneutstyr og helsetilbud, ifølge The National Farm Worker Ministry. Og på fredag meldte Reuters om barnearbeid på bilfabrikker i USA.
Dette er bare toppen av kransekaka hva gjelder menneskerettighetsbrudd i Nord-Amerika. Vi bør ikke snakke om boikott av Qatar uten å snakke om boikott av matvaregiganten Nestlé som stjeler vann fra urfolksreservater i USA og Canada.
Og igjen: Dette er bare innenriks. De aller største menneskerettighetsbruddene utfører amerikanske myndigheter utenfor egne landegrenser. USAs “krig mot terror”, som viste seg å være George W. Bushs krig for oljetilgang og makt, resulterte i at over 250 000 sivile irakere og afghanere mistet livet. Det resulterte også i en økning i global terrorisme.
Ingen ble stilt til ansvar. Ingen i Bush-administrasjonen ble dømt. Det er kun ett år siden ti sivile afghanere, inkludert syv barn fra samme familie, ble drept av en amerikansk drone i Kabul. Ingen ble straffet da heller. Ingen mediedebatt om vi burde boikotte USA eller ikke. Ingen tok til orde for å sanksjonere vår allierte.
Angrep mot barn registreres som angrep mot terrorister
Jeg ber journalister i Norge om å våkne opp. USAs droneangrep mot sivile i det globale sør tilhører ikke fortiden. Amnesty International melder om at flere av ofrene for amerikanske droneangrep i Somalia registreres som al-Shabab terrorister når de i virkeligheten er somaliske barnefamilier. Dette skjedde senest i 2020.
Jeg er klar over at dette ikke har noe med fotball-VM å gjøre, men når vi påpeker alle menneskerettighetsbrudd i Qatar, som vi burde gjøre, bør vi også vurdere de utallige menneskerettighetsbruddene utført av amerikanske myndigheter.
Om ikke USA, Canada og Mexico nå blir undersøkt like grundig som det Qatar ble, kan ikke vi forvente at nordmenn med bakgrunn fra Pakistan, Somalia, Irak, Syria, Afghanistan, Jemen, og andre land som har vært ofre for amerikanske droneangrep, skal føle seg sett av det norske samfunnet.
