Foto: Fanney Antonsdóttir
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hevder i Dagens Næringsliv 9. april at den lave yrkesdeltakelsen blant innvandrere vil undergrave velferdsstaten.
– Høy innvandring er ikke forenlig med et bærekraftig velferdssamfunn, hevder han. Han gjentar påstanden i Nettavisen, og henter støtte for sitt syn fra Brochmann 2-utvalgets rapport.
Stemmer dette?
Det er det en halvsannhet når Isaksen legger “skylda” bare på èn samfunnsgruppe. Det er uærlig.
Det er riktig at sysselsettingen er lavere blant enkelte grupper enn blant resten av befolkningen. Samtidig vet vi at sysselsettingen blant andregenerasjonsinnvandrere er tilnærmet like høy. Det er altså førstegenerasjonsinnvandrere Isaksen snakker om. Vi er enige med Isaksen i at det ikke er viljen hos innvandrere det står på. Det er manglende muligheter, nettverk, kompetanse, språkbarriere og fordommer og diskriminering som gjør at ikke alle får seg jobb. Flere må i arbeid, og her må myndighetene bidra med handling. Det er det bred politisk enighet om.
Det er også riktig av regjeringen å føre en restriktiv innvandringspolitikk, slik at de som ikke har krav på asyl, blir skilt ut effektivt.
Men når Isaksen påstår at innvandrere truer bærekraften til velferdssamfunnet, er det noe som ikke stemmer. Er det slik det bare er innvandrere som er en trussel?
I etterkant av Brochmannrapporten lagde Utrop et tilsvarende innvandringsregnskap. NyAnalyse fikk i oppdrag å undersøke hva innvandrere kostet samfunnet i et bestemt år, i 2013. Ifølge rapporten forbrukte innvandrere det året en knapp femtedel av velferdsbudsjettet. Resten av velferdsbudsjettet, de øvrige fire femtedelene, brukes av den øvrige befolkningen. Ordet “trussel,” slik Isaksen bruker ordet i intervjuet i Dagens næringsliv, er derfor et sterkt ord og gir assosiasjoner til frykt.
Er det slik at denne ene femtedelen truer de resterende fire femtedelene av velferdsbudsjettet? Neppe.
Statistikk viser at dobbelt så mange kvinner er syke sammenlignet med menn. Isaksen kunne gjerne sagt at kvinner truer velferdssamfunnet. Statistikk viser også at nordlendinger forbruker mer velferdspenger enn resten av befolkningen. Barnevernsbarn forbruker mer velferdspenger som voksne enn resten av befolkningen. Splitter man velferdsstatistikken, så kan man se at innvandrere forbruker mindre av pensjonen sammenliknet med resten av befolkningen. Forklaringen er at mange ikke har nådd pensjonsalderen. Vi får også snart en eldrebølge som kommer til å forbruke mer av velferdsmidler enn den yngre befolkningen.
I Norge får vi 100 prosent lønn når vi er syke. Svenskene, derimot, får kun 80 prosent av lønnen som sykepenger. Å gjøre et tilsvarende enkelt grep i Norge, vil føre til enorme besparelser i velferdsbudsjettene. Dette er også noe som også tas opp av ungdomspartiene.
Det er altså ikke riktig at innvandrere alene truer velferden. Det riktige er at innvandrere bare er én gruppe blant flere andre som har et høyere velferdsforbruk. Derfor er det en halvsannhet når Isaksen legger skylda bare på én samfunnsgruppe. Det er uærlig. Velferdspolitikk må ikke gjøres til en enøyd diskusjon om innvandring.
Det er dermed ikke sagt at vi skal akseptere at innvandrere jobber mindre enn andre. Løsningen på utfordringen er en tydelig politikk og satsing for å gi alle lik tilgang til arbeidsmarkedet – en tilgang som også er lik for innvandrere.
