Voksenopplæring om «Gunnar» og «Hassan», folketrygd og asylsøkere

Bildet over (uten min FEIL-stempling) er delt 11.720 ganger på det ene stedet jeg fant det. Det er sikkert delt mange flere ganger i andre Facebook-poster.

Han som delte det der jeg kom over det skriver:

Hvordan kan en totalt fremmed Asylsøker være mer verd for landet Norge,enn enn en 100% etnisk nordmann som har arbeidet og bygget landet Norge i hele sitt voksne liv?Bare spør?Forstå det den som vil !!?? En stor skam og et hån mot våre eldre!!

Blant kommentarene på Facebook finner vi ting som dette:

Ønsker ikke skrive likes på det for det er GALSKAP. De rødgrønne har ødelagt landet vårt . Stopper vi ikke nå har vi musliner som styrer landet vårt.

…utrolig urettferdig! Viktig at befolkningen får vite dette! Har delt!!

15.000 i måneden?, det er jo 5.000 mer en en kameldriver har i året?

Tragisk. Dette landet blir ødelagt innen 10 år.

Man blir bare rasende på hvordan det er blitt i dette sinnsyke landet, og som holder på å skifte ut sin egen befolkning.

Norge og Europa har 3 valg: Underkastelse,Repatriering eller Borgerkrig! Hva velger du?

Og selvsagt mye generelt AP- og politikerhat.

Det er visst på tide med litt voksenopplæring igjen, fordi her er det mange feil å ta tak i.

«Gunnar»
Facebook-posteren burde ane at noe skurret når bildet snakker om en minstepensjonist, mens han i statusteksten beskriver «Gunnar» som en som har «arbeidet og bygget landet Norge i hele sitt voksne liv». Hvis man har vært arbeidsfør hele sitt voksne liv, så ender man som hovedregel ikke opp med minstepensjon. (Unntak kan være f.eks. frilansere som ikke har opptjent seg noe tilleggspensjon, og ikke har spart pensjon selv.)

Akkurat hvordan pensjonsordningen (Folketrygden) fungerer, har jeg tidligere skrevet grundig om i min mye delte bloggpost «Flyktninger og pensjonsordningen – igjen». Les gjerne den først.

Kort sagt så består pensjonsordningen primært av av grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Hvis man ikke har jobbet, men bodd i Norge i 40 år, mottar man grunnpensjon og særtillegg, i sum også gjerne omtalt som «minstepensjon«.

Har man derimot jobbet og tjent opp pensjon, kalles dette tilleggspensjon, og utbetales i tillegg til grunnpensjonen. Er tilleggspensjonen lavere enn særtillegget, får man også særtillegg avkortet mot tilleggspensjonen.

Så «Gunnar» mottar i følget bildet kun minstepensjon, og har derfor ikke hatt mulighet til å jobbe og bygge landet. Kanskje han har vært arbeidsufør hele livet.

I følge bildet får «Gunnar» utbetalt kr 14.416,-/mnd. Det tilsvarer kr 172.992,-/år. I oversikten over pensjonssatsene finner jeg ikke nøyaktig dette beløpet, så det er vanskelig å vite hvilken sats «Gunnar» får pensjon etter. Dette varierer nemlig med hans sivilstatus og hva slags pensjon eller lønn hans ektefelle/samboer har. Er han enslig, gjelder også andre, høyere satser.

Bildet ble opprinnlig delt i april 2016, og da var satsene for minstepensjon (grunnpensjon + særtillegg) som følger:

Det nærmeste beløpet her er såkalt «Høy sats» på kr 175.739,-/år, eller kr 14.645,-/mnd. Denne satsen kan «Gunnar» få hvis han er gift/samboende, men hans ektefelle/samboer har inntekt under to ganger grunnbeløpet (2G) og ikke mottar noen pensjon selv. Grunnbeløpet (G) var da Facebook-posten ble delt på kr 90.068,-.

Nå i 2018 ville «Gunnar» fått kr 15.145,-/mnd med høy sats.

«Hassan»
La oss se litt på «Hassan» da. Han er asylsøker og får visstnok utbetalt kr 15.011,-/mnd, skal vi tro bildet.

Uten videre kan jeg påpeke at dette er feil. Ingen asylsøkere får utbetalt slike beløp. Tallet er åpenbart hentet fra en artikkel i Aftenposten (eller samme kilde som Aftenposten har brukt) fra oktober 2015 som påpekte at en enslig, mannlig flyktning mottar kr 15.011,-/mnd «mens han deltar i et toårig introduksjonsprogram med språkopplæring og arbeidstrening i kommunen der han bor».

(Denne artikkelen i Aftenposten er for øvrig svært villedende i seg selv, noe Doremus Schafer har gjennomgått i denne bloggposten. Les gjerne også en oppfølgingsartikkel i Aftenposten «Får flyktninger mer i uføretrygd enn nordmenn?»)

Beløpet gjelder altså en flyktning, og en flyktning er ikke det samme som en asylsøker. Flyktningstatus får man først når oppholdstillatelse er innvilget. Før dette er man asylsøker, og da gjelder følgende satser:

– Bor man i mottak med fri kost, får en asylsøker over 18 år inntil kr 782,-/mnd.

– Bor man i ordinært mottak med selvhushold, får en asylsøker over 18 år inntil kr 2447,-/mnd for å dekke mat, telefon, reiser og det meste annet.

(Har man fått endelig avslag, synker beløpet man får utbetalt.)

Asylsøker «Hassan» får altså maksimalt kr 2447,-/mnd. Hvis «Hassan» derimot hadde fått innvilget opphold, ville han bli utplassert i en kommune, og motta (i 2015) kr 15.011,-/mnd for å dekke bolig, mat, klær og alt annet.

Men dette beløpet er tidsbegrenset. Det utbetales kun i to år forutsatt at «Hassan» deltar i et program for norskopplæring og arbeidstrening. Ergo kan han ikke ha ordinært arbeid i denne perioden, og noe må han tross alt leve av.

Etter disse to årene skal han i utgangspunktet måtte få seg jobb eller klare seg på de samme støtteordninger som alle andre nordmenn kan få gjennom NAV. Her er ingen forskjellsbehandling.

Men gratis lege og tannlege da?
«Men får ikke flyktninger gratis lege og tannlege og alt mulig da?» Dette er en påstand jeg ser gjengitt gang på gang, men det er også feil. Igjen må vi skille mellom asylsøker og flyktning.

En asylsøker som bor i et asylmottak kan få dekket utgifter til akutt lege- og tannlegebehandling, inklusive reiseutgifter og medisiner. Dette gjelder altså ikke vanlig lege- eller tannlegebehandling, men akutte tilfeller.

Men også nordmenn ellers kan få dekket utgifter til tannlegebehandling om det faller inn under en liste på 15 alvorlige tilstander. Eldre som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie i mer enn tre måneder får også gratis tannlege. Og har du dårlig råd, kan du søke NAV om støtte til tannbehandling.

I tillegg kan enkelte rusmiddelmisbrukere, psykisk utviklingshemmede, innsatte i fengsel og folk som har vært utsatt for tortur eller overgrep og dermed har sterk angst for tannbehandling få dekket hele eller delar av kostnadene.

En asylsøker kan også få dekket sin egenandel og reiseutgifter til psykolog/psykiater og fysioterapeut hvis behandlingen skjer etter henvisning fra lege.

Har man fått innvilget oppholdstillatelse og flyktningstatus, må man forholde seg til de samme ordninger som alle andre nordmenn.

Når det gjelder lege så er det flere grupper av voksne som får gratis undersøkelse og behandling, inkludert folk med yrkesskade. Hvis «Gunnar» ikke har opparbeidet seg noe tilleggspensjon fordi han nesten ikke har vært i arbeid, er det mulig at han ville fått både gratis lege og tannlege også.

Flyktninger får altså ikke gratis lege eller tannlege, med mindre de faller inn under de samme unntak og ordninger som alle andre nordmenn gjør. Asylsøkere kan få dekket akutte, alvorlige tilstander mens de sitter i mottak, men slik støtte faller bort når de eventuelt får innvilget oppholdstillatelse og må klare seg selv som alle andre nordmenn, med eller uten støtte fra NAV.

Konklusjon
«Gunnar» er minstepensjonist med ektefelle eller samboer som også har inntekt eller pensjon. Han er ikke alene, men han er sannsynligvis arbeidsufør da han ikke har opptjent noe tilleggspensjon.

«Hassan» er alene i Norge, uten ektefelle eller familie, og beløpet som er oppgitt stemmer absolutt ikke, da ingen asylsøkere får utbetalt i nærheten av dette. Det reelle beløpet er i beste fall en sjettedel av dette.

Hvis «Hassan» var flyktning, heller enn asylsøker, ville han få det oppgitte beløpet i to år – under strenge forutsetninger om deltakelse i introduksjonsprogram. Deretter måtte han søkt NAV om støtte til livsopphold på lik linje som alle andre hvis han ikke fikk seg jobb.

Og hvis «Hassan» var like gammel som «Gunnar» og hadde flyktningstatus, ville han få nøyaktig samme minstepensjon som «Gunnar», hvis ingen av dem har jobbet noe særlig. Den eneste forskjell er at «Gunnar» bare ville fått den om han hadde bodd i Norge hele livet (eller minst 40 år), noe han i følge Facebook-posten har, mens «Hassan» ville få det uten å ha bodd her så lenge.

Men minstepensjonen ville være den samme, og i nesten alle realistiske tilfeller ville en arbeidsfør «Gunnar» ha opparbeidet seg tilleggspensjon som «Hassan» ikke har hatt mulighet til da han er relativt ny i landet, og har mistet den han eventuelt hadde opparbeidet seg i landet han flyktet fra. En arbeidsfør «Gunnar» ville derfor få utbetalt vesentlig høyere pensjon enn «Hassan», med mindre «Hassan» kom hit som barn og dermed kunne tjene opp full tilleggspensjon på lik linje med alle andre nordmenn.

Flyktninger har heller ingen særrettigheter med tanke på lege- og tannlegebehandling. Alle nordmenn kan få dekke slik behandling hvis de oppfyller visse kriterier.

Lik og del.

Opprinnelig publisert på Tjomlids egen blogg, Saksynt. Republisert i sin helhet på utrop.no med hans tillatelse.