De siste ukene har samfunnsdebatten handlet mye om gutta som støtter oss kvinnelige samfunnsdebattanter som snakker om sosial kontroll i offentligheten. De skryter på seg at de stiller seg bak oss og heier oss frem.
Sannheten er at de i lukkede grupper og i kommentarfelter gjør det stikk motsatte.
Hvorfor er det mange kvinner som trekker seg fra samfunnsdebatten? Nettopp fordi disse brødrene angriper oss i skjul. Og angrep som kommer fra våre egne er tyngre enn angrep som kommer fra andre.
Ingen konkurranse!
Når vi jenter omtaler negativ sosial kontroll, så omtaler vi vår sak, altså det kvinnelige perspektivet. Samtidig legger vi ikke skjul på at guttene også opplever sosial kontroll.
Etter mitt syn er jentene hardest rammet. Dett er fordi vi kommer fra en kultur hvor broren-din-får-gjøre-dette-fordi-han-er-gutt mentaliteten dominerer. Men ja, gutter blir også rammet på sin måte.
Det er flott å se at guttene nå hever sin stemme og tar et oppgjør med denne ukulturen, men dette skal ikke skje på bekostning av jentenes kamp!
Jeg stiller meg gladelig bak disse guttene og heier dem frem, for det er faktisk først når vi belyser temaet og snakker om det at vi kan gjøre noe for å løse det, men irriterer meg over gutta som stadig vekk kommenterer oss på en nedverdigende måte.
I blant virker det som om flere av de mannlige samfunnsdebattantene ønsker å forminske problemene vi kvinner finner oss i, for å heve frem sine problemer. Dette er er smålig, særlig fordi vi som endelig har våget å komme frem i offentligheten for å snakke om dette, har slitt med negativ sosial kontroll fra barndommen av. Det å endelig bryte ut har ikke vært enkelt. Underveis har vi mistet kontakten med mange familiemedlemmer, venner og andre viktige personer. Belastningen har vært stor, men kampen er verdt å ta nettopp fordi vi ønsker at de neste generasjonene skal vokse opp uten denne byrden.
Det er ingen konkurranse om hvem sin kamp som er viktigst – tvert i mot. Begge kampene er likestilte!
Skal vi redde den fremtidige generasjonen fra tvangsekteskap, oppdragelsesreiser, skillet mellom gutter og jenter og alle de andre viktige punktene, så må vi jobbe hånd i hånd, ikke mot hverandre.
At politikere bruker oss er ikke feil!
Jeg har lest flere kommentarer hvor politikere blir anklaget for å misbruke oss jenter somsnakker om sosial kontroll for å fremme sin agenda. Sannheten er at vi som har opplevd sosial kontroll, vokst opp med den, erfart den på kroppen og blitt hetset og truet fordi vi har krevd vår plass, vi vet hva vi snakker om. Det at politikere nå velger å lytte til oss er flott, for det er politikerne som kan gjøre noe for å lette hverdagen for de som er utsatt for negativ sosial kontroll.
Jeg følte meg ikke misbrukt, særlig ikke når feks Jonas Gahr Støre, Jan Bøhler og Inga Marte Thorkildsen faktisk lyttet med åpne ører og valgte å fremme forslag for å skape endring, i steden for å putte problematikken i en skuff og lukke den.
Støtte fra norske kvinner
Etter at jeg begynte å snakke om sosial kontroll i offentligheten, har flere etnisk norske kvinner og menn heiet meg frem. Det er ikke lenge siden etnisk norske kvinner kjempet de samme kampene vi kjemper i dag. Disse kan ikke kjempe vår kamp. Det er vi som må sette foten ned og ta oppgjøret, men støtten vi har fått fra norske kvinner har vært overveldende og vi har trengt den.
I fjor klarte jeg og samfunnsdebattanten Maria Khan, sammen med Jan Bøhler og Jonas Gahr Støre, å fremme et lovforslag som kan avgjøre fremtiden for mange. Jeg tror ikke det er mulig å få til en løsning på alt. Men dersom loven kan hindre tvangsekteskap, søskebarnekteskap og oppdragelsesreiser, er det en fremgang.
Brødre fra vår egen kultur har støttet oss, men dessverre ikke mange nok.
For noen menn er vi et problem. Det er utenkelig for dem at deres søstre, koner og døtre skal gjøre det samme som oss, for da svekkes deres dominans.
Dette forklarer hvorfor flere menn angriper oss bak lukkede dører, samtidig som de heier på oss i offentligheten. Vi blir slitne av slikt. Men ikke på langt nær så slitne at vi gir oss! Dette er bare et slag i kampen for å kreve vår rett.
At menn nå ønsker å belyse guttenes side av problematikken er sunt for hele kampen!
Splittelse det siste vi trenger
Kjære brødre, det at vi begge har opplevd sosial kontroll, bør holde oss tettere sammen, ikke sette oss opp mot hverandre. Tenk hvor mye vi kan få til når vi løfter hverandre opp, i steden for å snakke ned hverandres problemer. Samfunnet består av begge kjønn, det gjør denne kampen også. Vi når aldri målet om vi ikke klarer å være enige om at begge kjønn er like viktige, også i kampen mot negativ sosial kontroll. Skal vi hindre tvangsekteskap, må vi hindre det for begge kjønn.
Det kan hende dere ikke alltid er enige i det vi krever, men dere kan ikke bagatellisere våre erfaringer og våre drømmer.
Jeg håper denne konkurransementaliteten gir seg. Det er nemlig nok av krefter som forsøker å hindre oss i å nå frem, og det siste vi trenger er mannlige samfunsdebattanter som blokkerer veien vår.
Redigert versjon av et innlegg publisert på Hijabbloggen 3.5.2018