Lytt til hijab-kvinnene

Jeg tenker at det er mer kvinneundertrykkende å la være å høre på hva disse kvinnene selv mener. Det er feil når hijab blir sett på som et eksplisitt eksempel på ”undertrykkelse” av kvinner. Det er andre faktorer rundt om i verden som representerer kvinneundertrykkelse langt mer enn en hijab, men det er det mindre oppmerksomhet rettet mot. 

Det spiller ingen rolle hva intensjonen bak hijaben er, det som betyr noe er at hijab-bæreren har valgt selv å bruke den. Det handler om å ha friheten til å kunne uttrykke seg selv. Ingen skal definere betydningen av hijaben for andre, og den skal verken tvinges på eller av noen. 

Det er mange fordommer, og jeg tenker det er lite som gjøres for å klargjøre bakgrunnen for meningene folk har rundt bruk av hijab. Folk snakker ut fra ulike posisjoner, og jeg opplever at motstanderne får størst plass. Som igjen bidrar til et ensidig bilde. 

Vi må ta vårt menneskelige ansvar, og få kunnskap og forståelse. Det er så utrolig viktig å ikke generalisere. Opplever du å få tanker i møte med en som bruker hijab, snakk med personen. Lytt, og muligens lærer du noe nytt. For hijab kan være undertrykkende, men det kan også være frigjørende! Alt ut ifra kvinnen som går med plagget og hennes situasjon. 

Din oppfatning, og hva du ser, avhenger av din holdning til samfunnet, mennesker, religion og kultur. Dette kan du endre på ved å treffe nye mennesker, og dele erfaringer. Jeg mener at noe av det beste med landet vårt er frihet. Frihet til å praktisere religionen man ønsker, og friheten til å kle seg som man vil. Det er mange som har en oppfatning i dagens kvinnekamp om at jo mindre klær, jo mer frigjort. Kvinnekampen handler ikke om å kle av seg, men om å bestemme over sin egen kropp. Punktum. Jeg understreker igjen at press og tvungen hijab-bruk er jeg selvsagt sterkt imot. Hijab på små barn er også en helt annen debatt. 

Jeg ønsker bare å få fram at andres personlige valg, det er ingen andres business. Vi må stole på at kvinnene som velger å bruke hijab, gjør det av fri vilje, og at de gjør det som er rett for dem. Vi må rett og slett godta at vi alle er ulike, har ulik bakgrunn, kultur, verdier, religion og ulike måter å leve livet på.

Malin Rysstad bor og arbeider i Kristiansand