Foto: Illusjonsbildet/Flickr.com: Fronterasur
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Malta har gjort det samme tidligere.
Italia og Hellas har lenge vært en inngangsdør til Europa når flyktninger tar til sjøveien over Middelhavet. I hele Europa har nasjonale myndigheter ikke gitt nok støtte til land som Italia og Hellas, som tar i mot brorparten av migranter og asylsøkere. De har ikke tatt sitt ansvar for å relokalisere asylsøkere i Europa. Det er bakteppet for at Italia nå nekter å la redningsskipet å legge til kai.
Antallet flyktninger er blitt drastisk redusert i år sammenliknet med årene før. I fjor ble det registrert 819.000 nye asylsøknader i europeiske land, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Nedgangen skyldes ikke bare at Syriakrigen avtar, men også at Tyrkia og EU inngikk en avtale i 2016 hvor migranter kunne bli sendt tilbake til Tyrkia uten asylbehandling i EU.
Selv om antallet flyktninger som ankommer Europa er blitt redusert, så øker likevel skepsisen særlig i Østerrike, Danmark og Frankrike.
Selv om antallet flyktninger som ankommer Europa er blitt redusert, øker likevel skepsisen særlig i Østerrike, Danmark og Frankrike. Danmark og Østerrike er med i en gruppe land som jobber for å lage egne asylleire på «uattraktive steder» i Europa, men utenfor EU, for utkastede asylsøkere. Også i Norge har både FrP og Ap tatt til ordet for slik tiltak. Ideen om asylleir utenfor EU er problematisk, fordi så lenge flyktningene oppholder seg i det landet er det lover og regler fra det aktuelle landet som gjelder. Det er ikke sikkert at flyktninger kan bli ivaretatt på skikkelig vis.
I slutten av juni skal EU-lederne igjen møtes for å prøve å lage en ny, felles asyl- og migrasjonspolitikk. Både den franske presidenten og Tysklands forbundskansler Angela Merkel gjentok i helgen at migrasjon er et spørsmål der de europeiske landene må finne felles løsninger.
Det er to hovedproblemstillinger myndighetene må finne en løsning på for å kunne reformere asylinstituttet: Det ene knytter seg hvordan det europeisk asylinstitutt behandler asylsøkere ulikt. Asylsøkere som har kommet inn i landet får asylsøknaden behandlet mens de som søker om asyl utenfra ikke får det og blir avvist på grensen. Flere land, inkludert Norge, har avvist asylsøkere ved grensen stikk i stikk i strid med forpliktelsene. Slik har asylinstituttet blitt en tilfeldig, kaotisk og urettferdig institusjon.
Den andre problemstillingen som EU må diskutere, etter Utrops mening, er å fjerne årsakene til migrasjon. Krig og fattigdom er to av de viktigste årsakene til at folk fra Asia og Afrika flykter med livet som innsats.
