Foto: Arbeiderpartiet
- Stor interesse for tilskuddsordninger på kulturfeltet - 05.11.2024
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
I oktober skal Ap og SVs pensjonsforslag om å gi pensjon fra første krone, behandles i Stortinget. KrF vil trolig avgjøre saken, som er avvist av regjeringspartiene og kraftfullt advart mot fra næringslivets organisasjoner.
– Vi tror det kan være innen rekkevidde å få KrF med på dette. Det er i hvert fall en sak som har noen verdimessige sider ved seg som jeg tror vil være viktig for et parti som KrF, sier Tajik til NTB.
Kontroversielt
Forslaget regnes som kontroversielt grunnet dens utjevningsmodell. Alle skal få, om ikke samme, så likest mulig pensjon, uansett alder og størrelse på stillingsbrøk.
I dag får en arbeidstaker ikke opptjent pensjonsopptjening på inntekt under 1G, som per 1. mai er satt til 96.883 kroner. Stillinger under 20 prosent gir heller ikke pensjonsopptjening, og man må være minst 20 år for å tjene opp pensjon.
Næringslivets organisasjoner har reagert svært sterkt på forslaget, som de mener vil koste bedriftene anslagsvis 3,5 milliarder kroner. Høyre og Frp har advart mot at det kan undergrave trepartssamarbeidet og systemet for lønnsdannelse i Norge.
Fokuserer på rettferdighet
Overfor NTB avfeier Tajik kritikken, og velger heller å fokuserer dette som på rettferdighet. Hun ser for seg at dagens system rammer grupper med svak tilknytning til arbeidslivet når pensjonen skal utdeles. Ifølge Aps utregninger vil pensjon fra 1G bety 10.000 kroner mer i årlige pensjonsutbetalinger for en arbeidstaker med 400.000 kroner i årslønn.
For kvinner med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn kan dette utgjøre en stor og viktig utjevningsforskjell som kan gi en bedre alderdom. SSB-tall fra 2016 viser blant annet at fire av fem somaliske kvinner ikke er i jobb. Kvinnene er på bunn i en gruppe som allerede kommer lavt ut på sysselsetting overhodet sammenliknet med befolkningen ellers.
SSBs seneste statistikk, som omfatter 2017, viser blant annet at irakiske kvinner ligger på 41 prosent i sysselsetting, eritreiske på 42, tyrkiske på 42,9, afghanske på 38,7 og somaliske på 28,7. For syriske kvinner er tallet lavest med 10,7, men her spiller også kort botid inn i stor grad. Utfordringen er først og fremst vedvarende lav tilknytning, som gjør at denne gruppen kvinner vil få langt lavere pensjonspoeng. Vi kan få en ny underklasse av kvinner som vil bli økonomisk avhengige av familie og nettverk, fordi pensjonen deres ikke vil strekke til.
En kan allerede se en del tendenser hos førstegenerasjonskvinner med lite arbeidsmarkedstilknytning, som har allerede lave pensjonspoeng. Tajiks “nyordning” av pensjonen vil kunne ha direkte positiv effekt på denne gruppen.
Her går det også på opprettholdelse av tillitssystemet og samfunnskontrakten. At vi ikke kan ha ytterligere utgrupper i samfunnet, og en økende tendens til en “opt-out”-modell. Norge er ikke tjent med dette for de kommende årene.
