Irrasjonell frykt for sharia

Når en mann og en kvinne gifter seg i en kirken, må de samtidig signere ekteskapspapirer for at ekteskapet skal være gyldig etter norsk lov. Paret kan skille seg ved å gå rettens vei, men de trenger ikke å møte opp i kirken for å få en skilsmisse. Slik er det ikke i islam. Også skilsmissen skal bli gjennomført av en imam etter islamske regler. Kort fortalt er det kjernen i problemstillingene knyttet til sharia-domstoler som muslimske kvinner ønsker skal anerkjenne skilsmissen.

I denne utgaven av Utrop forteller Rania Jalal Al-Nahi om utfordringer med å skille seg for muslimske kvinner. Selv om norsk rett har innvilget skilsmissen, ønsker ofte troende muslimske kvinner å få skilt seg etter shariareglene. 

Facebookhøyre og innvandrings- og religionskritikere har ofte en irrasjonell frykt for sharia, fordi det også forbindes med steining, pisking og kapping av kroppsdeler. Det stemmer ikke helt. Det er ikke alle land hvor muslimer bor at disse straffemetodene er inkorporert i strafferetten. Land i Midtøsten er ikke representative for hva sharia er.

Om muslimer gjennomfører skilsmissesritualer i en shariadomstol er ikke det ensbetydende med at denne erstatter vanlig norsk rett.

Muslimer i Norge og Vesten praktiserer allerede sharia hver dag. Når de ber, faster, gir almisse til de trengende eller drar på hajj-reise (pilegrims-reise), så praktiserer de sharia. Dessuten pålegger islam muslimer å følge de lovene som gjelder i den staten de bosetter seg i.

Den profilerte Oslo-politikeren Akhtar Chaudhry sa i et intervju i Utrop at det ikke finnes noe land som styres på grunnlag av islam. “Det er opplest og vedtatt blant muslimer at islam ikke er innført noe sted i verden. Heller ikke i Saudi-Arabia, selv om styresmaktene der hevder det. Ingen andre land har samme system som Saudi-Arabia, og ingen vil ha det. Sharia er en samling av tradisjoner og tolkninger hvor muslimene er veldig uenige. Det er kun en forpliktende ting for muslimer, og det er Koranen,” uttalte han.

Den sosialdemokratiske modellen med likhet, trygghet og deltakelse ligger tett opp til islam, mener Chaudhry. Så på en måte så har vi altså sharia i Norge allerede, bare at vi kaller det sosialdemokrati. Likevel er strafferetten er et stridsspørsmål, og særlig i familieretten er det en del utfordringer. Verken islam eller sharia tillater sex før ekteskapet for eksempel, og det kreves fire vitner for å få gjerningsmannen dømt dersom en kvinne er voldtatt.

Det er liten fare for at sharia blir innført i Norge. Om religiøse muslimske miljøer gjennomfører “skilsmissesritualer” i en shariadomstol er ikke det ensbetydende med at dette erstatter vanlig norsk rett. Ordene sharia og domstol skaper så sterke assosiasjoner hos en del at det ofte ender med frykt. Men denne frykten er irrasjonell.