Foto: Stephen Gerard Simmersholm
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Nettavisens artikkelserie, gjennom sju gravesaker, viser en heller tvilsom saksgang og prosess mot den tidligere organisasjonen Født fri.
Varsler uten 100 prosents verifisering, en rapport gjort på rekordtid, og som nærmest virket som et bestillingsverk, ifølge Født fris støttespillere.
Nettavisen skriver at i august 2020 kom det et varsel om økonomisk mislighold i Født Fri. Da hyret Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) det globale revisjonsselskapet Ernst & Young (nå EY) til å undersøke saken. Etter fem uker var EY ferdig med granskingen og leverte fra seg en rapport på 37 sider, inkludert vedlegg.
I granskingsrapporten påsto EY at økonomistyringen ikke var god nok. Født Fri mente rapporten hadde mangler og feil og ikke dokumenterte misbruk av offentlige midler.
Jurister kritisk
Jurister har uttalt seg kritisk til hvor kjapt prosessen gikk for seg.
Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Universitetet i Bergen og ekspert på forvaltningsrett, sier til Nettavisen 20.06:
– Et klart brudd både på grunnleggende prinsipper for forsvarlig saksbehandling og på god forvaltningsskikk i behandlingen av den som er part i saken.
– Hvordan i all verden skulle Imdi ha rukket å gjøre en selvstendig vurdering på så kort tid? sier Birthe Maria Eriksen, advokat med varslingssaker og gransking som spesialfelt.
Vanskelig å få politiker-kommentarer
Nettavisens graveteam, som i de sju sakene avslørte flere feil i behandlingen av Født fri i 2020, fremhever i et intervju i Medier 24 hvor vanskelig det har vært å jobbe med saken.
– Aldri har vi jobbet med en sak med så mye uvilje.
Eks-integreringsminister Guri Melby, IMDI-sjef Libe Rieber-Mohn og stedfortreder Andreas Christiansen Halse (som ikke lenger jobber i IMDi) har valgt å ikke uttale seg til Nettavisen.
Imdi-divisjonsdirektør Benedicte Barkvoll sa “at granskningen viste så tydelige resultater at vurderingen var god nok da de kuttet støtten”.
Kompromissløs kamp
Hovedpersonen selv, Shabana Rehman, ble nærmest forlatt alene, og uten støttespillere etter at varslene kom, og den raske prosessen med støttekutt var et faktum.
Varslene om Rehmans angivelige “brudd på yrkesetiske normer” kommer som en del av hele prosessen. Nettavisens artikler viser også til sterke interne konflikter innad i organisasjonen.
I sin iver på å være inkluderende tok også Shabana med seg i Født fri-prosessen folk som var sterkt uenige i hennes ståsted, men hvor motsetningene til slutt ble for sterke.
Konfliktene handler imidertid ikke bare om ulike syn, men ulike oppfatninger av jobbmiljø og rolleavklaring.
– Flere har fått inntrykk av at de skulle få langvarige arbeidsforhold i stiftelsen, mens de i realiteten bare ble gitt korte prosjektkontrakter, hevder Født fris tidligere organisasjonssekretær Morten Guldberg overfor Nettavisen 25.06.
Rehman førte lenge før Født fri en kompromissløs og tøff kamp mot den sterke sosiale kontrollen som skjer i enkelte innvandrermiljøer. Og dette gjorde at hun skaffet seg sterke fiender, i og utenfor det innvandrerpolitiske etablissementet.
Til slutt ble motkreftene for sterke. Feilbrukte kroner ble blåst opp til å bli en stor korrupsjonssak. Shabana hadde nok ikke alt på det rene, og når man kjemper mot motkrefter som venter på minste feilsteg på å slå til, så var det over og ut for Født fri.
Kansellert i live
Rehman var en av nestorene i kampen for innvandrerkvinners rettigheter. Etter Født fri-saken i 2020 ble hun nærmest en “persona non grata” i det innvandringspolitiske Norge.
Vi alle andre, som aldri fikk innblikk i hennes og Født fris side av saken, og som nå kommer takket være uavhengig gravejournalistikk, valgte å nærmest kansellere henne i live, sosialt og institusjonelt.
Hun prøvde seg på ulike prosjekter med Fritt Ord, og den kunstneriske hardhausen Morten Traavik. Hun snakket om ytringsfrihet, og beholdt stemmen sin. Men ripen i lakken var for stor til at ting kunne bli som før 2020.
Saken om Født fri og Rehman ender opp som et grotesk skrekkeksempel på juridisk forhåndsdømming, og politisk urett. Og det umenneskelig stresset kan ha i stor grad ført til at Rehman utviklet sykdommen som til slutt krevde livet hennes desember 2022.
Som i et stikk komikervenn Zahid Ali fortalte under begravelsen på Oslo Rådhus:
– Deres kongelige høyhet, politikere, prominente gjester, familie, og dere som har blitt veldige gode venner med Shabana, etter bortgangen.
Nettavisens gravejournalistikk har fått mange til å tenke seg om. Til å tenke på at kanskje forvaltningsinstitusjoner vi setter vår tillit til bør spillere med åpnere kort. Til at veien til rettsjuridisk rettsløshet er kanskje kortere enn det man tror, om man har skaffet seg sterke nok fiender.
Opplysningene som kommer i de ulike sakene viser en grov nok rettsmanglende prosess til at Født fri og Rehman, selv i etterlivet, bør kunne få en offentlig renvaskelsesprosess, om det viser seg å være sannferdig.
Noe annet ville vært hinsides all god fornuft.
