- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
Både tidlig på sommeren i år og nå for nylig har spørsmålet om hvorvidt norske institusjoner som fengsler og forsvaret bør kunne tilby særegne måltider til de som av religiøst betingede årsaker har en spesiell diett.
Også jødiske og muslimske soldater og fanger har rett til god mat
I starten av juni oppsto debatten med utgangspunkt i et tilfelle der to jødiske innsatte – utlevert fra Israel – i et norsk fengsel i to år hadde kjempet for å få tilbudt kosher-måltider. De to fikk til slutt lov til å praktisere en ordning der de kunne tilberede egne, varme kosher-måltider, men Justisminister Emilie Enger Mehl uttalte i sakens sammenheng at norske fengsler, i henhold til likebehandlingsprinsippet, ikke behøver å legge til rette for livssynsminoriteters diettkrav.
Saken skulle følges opp av Likestillings- og diskrimineringsombudet, i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Det Mosaiske Trossamfund (DMT). I STLs uttalelse om saken fikk justisministeren kritikk for sin tolkning av likebehandlingsprinsippet. De mener at det nettopp ikke er likebehandling når enkelte innsatte får maten de opplever som vanlig hverdagsmat og andre ikke får denne. STL la til at problemet også angår muslimer som ikke nødvendigvis får tilbud om halal-mat.
Og så, nå i starten av august, dukket også nyheten opp om at Forsvaret, i slutten av måneden, lanserer en handlingsplan for økt likestilling og mangfold i Forsvaret. I den vil trolig planer om å kunne tilby halalsertifiserte feltrasjoner også inkorporeres.
Det er flott, og på tide, at store, statlige institusjoner tar høyde for at demografien i Norge er i endring, og jeg vil, uten forbehold, applaudere de udelt gode intensjonene til de som nå har vendt søkelyset i retning disse spørsmålene. Dette er et fint, og viktig signal å sende, og jeg håper at også justisministeren på et tidspunkt vil finne det i seg selv å omfavne tanken på at både forbrytere og medlemmer av landets forsvar, som alle andre, skal ha lov til å ha sine ønsker for hva de tilfører egen kropp.
Miljø og dyrevelferd
Når alt dette er sagt, er det allikevel, for de av oss som daglig konsumerer store mengder nyheter fra fjern og nær, vanskelig å unngå å la tankene gå i retning både miljø, dyrevelferd og kanskje også litt refleksjon rundt hva mennesker har rett til og ikke.
For det er på det rene at kjøttproduksjon, på en rekke områder, bidrar til klimagassutslippene vi forsøker å få bukt med. Et klassisk, men godt og lett-å-forstå, eksempel er de enorme arealene som ryddes for den livsviktige regnskogen, for at kuer vi trenger til hamburgerproduksjon skal kunne spise der.
Og her er vi allerede over på spørsmålet om dyrevelferd. Å drepe dyr for å produsere menneskemat er selvfølgelig en urgammel tradisjon, men det må også her være lov å tenke i nye, og mer dyrevennlige baner. Alle som har blitt glad i et kjæledyr kjenner verdien og integriteten dyret har – og må ofte kjempe med en viss kognitiv dissonans hver gang de hiver innpå en kotelett. For hadde de inntatt denne koteletten hvis den ikke var et resultat av en mer eller mindre usynlig, industriell henrettelse av dyret som nå ligger ved siden av potetene på tallerkenen?
Er det en menneskerett å spise kjøtt?
Godt, vegetarisk alternativ
Til kjøttelskere som, forståelig nok, sliter med å forestille seg hverdagen uten en god grillet kylling, en saftig biff eller lignende er det dog gode nyheter for tiden: Kunstig dyrket kjøtt er i stadig utvikling, og selv om produksjonen befinner seg på et tidlig stadium, mener enkelte som har prøvd det at noen av produktene er slående like det konvensjonelle kjøttet i smak. Her er det delte meninger, men det var for å si at vi, i løpet av noen år, kan komme til å få gode alternativer til det konvensjonelle kjøttet.
Nå er det jo, som kjent, god stil når man kritiserer en praksis, å foreslå noe konkret selv, så jeg skal ikke her bare konstatere at alt konsum av dyrekjøtt er forkastelig, akkompagnert av en sidebemerkning om at det om 10 år kanskje finnes velsmakende kunstig dyrket kjøtt.
Men – og her er en mer konkret løsning – det er nå en gang slik at det er slutt på tiden i Norge da det å bestille vegetarisk mat på en restaurant betød at man fikk en tallerken med noen salatblader og en halv tomat – «kaninfôr» – som skadefro tunger gjerne døpte det. For vi har nå tilgang til et vel av spennende vegetarisk mat, på restauranter og i butikkhyllene, fra Norge og fra resten av verden.
Mange som ikke har smakt sørasiatisk vegetarmat, for eksempel indisk, bør prøve det. Denne vegetarmaten er så variert, har så mange smaker og gir så mye næring, at alle vil kunne finne hundrevis av retter som faller i smak. Den inneholder også rikelig med linser og andre ingredienser som bidrar til at kroppen får all den næringen den trenger.
Så er vi tilbake til utgangspunktet. Og ja, det er fortsatt flott at sterke krefter ønsker at fengselsoppholdet eller tjenesten i landets forsvar skal være verdig for alle, herunder de som praktiserer jødedom eller islam. Men er det en menneskerett å spise kjøtt? Jeg finner i alle fall ikke dekning for dette i den gode, gamle FN-deklarasjonen fra 1948.
Stødig vegetarmat til soldater og fengselsfugler!