Foto: Wikimedia Commons
- Hjemlandsferie eller Granka? - 11.07.2019
- Midlertidig lavere lønn vil fremme integrering - 24.06.2019
- Hvorfor er vi besatt av lys hud? - 11.06.2019
For et par uker siden gjorde Joshua King noe stort ved å komme på 38 antall scorede mål i Premier League, den engelske toppdivisjonen, for sin nåværende klubb Bornemouth.
Med sine 38 mål har han tangert målrekorden til Tore André Flo og og John Carew. Nå tar han opp jakten på Ole Gunnar Solskjær, tidenes mestscorende nordmann med 91 scoringer.
Han har valgt Norge.
I fotballen er temaet identitet et tveegget sverd. King har norsk mor og gambisk far. Skal King regnes som norsk, gambier eller både-og?
Regler for fotball-nasjonalitet
FIFA, det internasjonale fotballforbundets regler for nasjonal tilhørighet har skiftet mellom pragmatisme og liberalisme.
90-tallet var tiåret hvor mange fotballspillere “skiftet statsborgerskap”. Noen kunne spille for et land på ungdomsnivå, og for et helt annet på seniornivå. Som reaksjon på dette kom FIFA med en bestemmelse i 2004, hvor spilleren som vil representere et land må kunne vise “klar tilhørighet”.
Etter denne modellen kan King representere både det norske og det gambiske landslaget. Han har valgt Norge. Teknisk sett er han en norsk spiller som har bodd hele livet i Norge, og som representerer det norske landslaget.
Identitetspolitikk i sport
Men spørsmålet om identitet er ikke så lett å besvare. Nasjonalitet handler om følelser og identitet.
Et godt eksempel på hvordan identitetspolitisk debatt også har entret fotballen, var det kontroversielle utspillet fra samfunnsdebattanten og komikeren Trevor Noah i etterkant av Frankrikes seier i VM-finalen. Han mente VM-triumfen var i stor grad Afrikas fortjeneste, ettersom nesten to tredjedeler av Frankrikes tropp hadde spillere med bakgrunn fra tildigere franske kolonier.
Utspillet fikk hard medfart og kritikk på sosiale medier. Kanskje var det den amerikanske post-trumpistiske diskursen som snek seg inn?
En langt mer edruelig analyse kom fra den amerikansk-egyptiske youtuberen Football Pharaoh, som så mer direkte på årsakene og sammenhengene fremfor polemikken. Han konkluderte med at VM-seieren var en fransk triumf, men at man ikke kunne se bort fra spillernes kultur- og familiebakgrunn.
Tenk to tanker, var budskap fra Football Pharaoh.
Handler om økende polarisering
Her i Norge er en sak i VG det nærmeste vi har kommet en slik debatt. VG-artikkelen påpekte “en stor norsk-marokkansk dominanse i landslagstroppen”. Samtidig ser vi at denne debatten har nærmest gått i glemmeboken, nå som Norge gjør det bedre enn på lenge.
For noen er debatten høyst relevant, i tråd med en stadig økende polarisering av den offentlige debatten. Vi som er fotballelskere, som heller bryr oss om at ballen går i mål enn spillerens melaninprosent, anser dette som en sær og oppkonstruert problemstilling.
For oss er diskusjonen om melaninprosent ikke annet enn kupp av spalteplass, og et uheldig innslag av identitetspolitikk i det som skal være en politikkfri sone.
Fotball skal handle om glede og følelser, om mål og skudd i stanga, ikke om hudfarge. At Joshua King har en dobbelidentitet har ikke vært en avgjørende faktor for en vellykket karriere som fotballspiller.
