- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
Grunnlovsprosessen er i gang med sitt andre prosjekt, knapt ett år etter at forrige ble forkastet av 63 prosent av chilenerne i en folkeavstemning.
Forsamlingen vil fremme en grunnlovsaparagraf som gir adgang til “ekspress-utvisninger”, at folk som entrer landet ulovlig skal kunne utvises på kortest tid mulig.
Forslaget vil ikke gjelde utenlandske borgere som søker asyl i landet, men skaper sterk diskusjon. Nyhetsnettstedet Copano News kaller forslaget “polemisk”:
– Forslaget vil skape splittelse i grunnlovsforsamlingen, fordi et slikt vedtatt regelverk vil kunne føre til manglende overholdelse av migranters grunnleggende rettigheter.
Videre viser nettstedet til forsidebilde i avisen Las Utimas Noticias, med teksten:
Slik skal ulovlige migranter utvises på kortest mulig tid.
Forsiden, med bildet av migranter på en grenseovergang, har skapt sterke reaksjoner hos flere.
Spanske El Pais er også kritiske til å ha et slikt grunnlovstillegg:
– Et slikt utvisningsregime kolliderer med internasjonale traktater, og vil være vanskelig å gjennomføre juridisk sett.
Ny-liberalisme og innvandringsliberal politikk
Skulle dette forslaget inkluderes i grunnlovsutkastet, og et flertall av chilenere stemme for en ny grunnlov i desember vil dette føre til at Chile får en av de mest innvandringsrestriktive lovregimer.
Så hvordan har man havnet her?
Her må vi gå tilbake nesten fire år i tid, til oktober 2019, da landsomfattende opptøyer brøt ut i protest mot den sittende høyreorienterte regjeringen, og et politisk og økonomisk system nedarvet fra militærdiktaturet. Et system som satte ny-liberalistisk vekstpolitikk foran vanlige folks interesser. Chile ble et økonomisk og politisk laboratorium under Pinochets militærdiktatur (1973-90). Ytterliggående økonomisk politikk, som i et vanlig parlamentarisk system ikke ville gått gjennom, ble utformet.
Ny-liberalismen skapte samtidig også stor rikdom på kort tid, og gjorde Chile til et av Latin-Amerikas fremste økonomier. Etter at sivilt styre og demokrati gjorde sitt gjeninntog ble også landet attraktiv som innvandringsdestinasjon, særlig for folk fra nabolandene på kontinentet. Argentinske bedriftseiere flyttet virksomheten sin for å betale mindre skatt, peruanere kom for å etablere restauranter. Koreanere og kinesere kom for etablere klesbutikker.
Utpå 2000- og 2010-tallet kom nye grupper som haitianere, som ble gitt humanitært opphold på grunn av situasjonen i landet. Noe av det samme gjaldt venezuelanere, som har reist i hopetall fra fattigdom og politisk undertrykkelse.
Andre grupper kommer også innom Chile for å bo lenge nok i landet, og skaffe seg chilensk pass, en inngangsport til EU og USA. Chilenske pass har visawaiver-adgang til USA på lik linje med norske pass, noe som sikrer videre migrasjon uten å risikere liv og lemmer ved grensen til Mexico.
Lovet bort ny grunnlov
I november 2019 gikk hele det politiske spekteret sammen om å starte en ny grunnlovprosess, som var et av folkekravene fra protestene.
I 2020 sa chilenerne ja til en grunnlovsforsamling i den første av to folkeavstemninger. Forsamlingen ble etter et valg i 2021 sterkt dominert av uavhengige representanter på den radikale venstresiden, og den tradisjonelle venstresiden. Chile skulle bli foregangsland på urbefolkningsrettigheter, minoritetsrettigheter, og asyl- og innvandringspolitikken ville blitt liberalisert.
Så kom stemningsskiftet. Til de grader.
Innvandringskritikk og innvandringsfiendtlighet
Landet hardt rammet av pandemien i 2020-21. Økonomien har også gått kraftig nedover. Kriminaliteten har gått kraftig opp, i sammenheng med de siste årenes økte innvandring. I flere byer har det vært konfrontasjoner mellom nativistiske grupperinger og migrantene, som får skylden for alt fra tapte jobber til narkotikakartellene som herjer i landet.
I motsetning til EU, som nærmest stengte grensene hermetisk under pandemien, fortsatte migrasjonen til Chile, tross formelt stengte grenser.
En kombinasjon av disse to og andre faktorer har gjort chilenerne langt mer innvandringskritiske.
I 2022 overtok en ny venstreorientert regjering med Gabriel Boric styringen i landet. Innvandringspolitikken fortsatte i like liberal retning. Regjeringen støttet opprinnelig i mer liberal retning, siden man offisielt også støttet grunnlovsprosessen fra 2020 til 2022.
Flere analytikere frempeker at problemene tilknyttet en stadig mer ukontrollert innvandring var med på å gi høyresiden, særlig ytre høyre, stadig mer definisjonsmakt, og at dette var en av faktoren som bidro til nei-sidens overraskende triumf i den utgående folkeavstemningen i september 2022, og til at den høyrevridde kandidaten Jose Antonio Kast kom på andreplass i presidentvalget året før.
Kast, som beskrives som både konservativ, høyreradikal og høyrepopulistisk, var presidentkandidat i 2021, og foreslo blant annet å lage “grensegrøfter”, slik at migranter ikke kunne komme over grensen fra Bolivia.
Høyresiden har klart å kanalisere chilenske velgeres frustrasjonen over økonomiske nedgangstider, økende kriminalitet i landet, og manglende grensekontroll, over i stemmegivningen.
Utrop har intervjuet sønnesønnen til Chiles tidligere styrtede president Salvador Allende, Pablo Sepulveda Allende, om temaet. Han innrømmet store problemer knyttet til fattigdom og kriminalitet gjennom migrasjonen, men mente også at den radikale høyresiden pushet på et klart narrativ, som likner på det man ser i Vest-Europa og USA. At “innvandrere er kriminelle, og undergraver samfunnet”.
Høyreorientert grunnlovprosess
I forhold til flere år tilbake er offentlig diskurs rundt innvandring blitt mer polarisert. Nettmemet El que no aporta, se deporta (Den som ikke bidrar skal deporteres) gikk sin farsott på sosiale medier. Venstreregjeringen til Boric anklages for alt fra å tvinge FN-agendaer til å fylle landet med haitanere, venezuelanere og colombianere.
I valget til ny grunnlovsforsamling vant høyresiden klart, og Kasts høyreradikale Partido Republicano fikk størst oppslutning, noe som også vil påvirke fremtidens innvandringspolitikk.
Globalt skifte
For dette viser at Chile også følger opp trendene som preger andre industrialserte nasjoner hva angår migrasjon.
I Norge kan flyktninger og migranter oppleve å gå flere år i juridisk limbo, uten mulighet til jobb, til utdanning, til et ordentlig liv, hvis myndighetene her mener de har løyet for å få opphold. I Storbritannia holdes de som har krysset irregulært over Kanalen i båt som brukes som asylmottak. Regjeringen har ikke gitt opp med å deportere videre flere av søkere til Rwanda. Tidligere liberale innvandringsland som Tyskland og Sverige strammer inn. Høyresiden i Spania lover også innstramninger hvis de kommer til makten.
Skulle Chile vedta ekspress-utvisninger vil det gjøre landet til en av de mest strengestE i innvandringspolitikken, strengere enn landene nevnt over.
Sannsynligvis vil også dette grunnlovsutkastet forkastes av chilenerne, som det forrige i 2022, noe flere meningsmålinger viser. Likevel kan dette i mer moderat utgave finne veien inn i chilensk lovverk, spesielt ved et maktskifte ved neste valg i 2025. Høyresiden, som tidligere har vært innvandringsliberale, har skiftet ståsted radikalt i denne saken.
