- Hjemlandsferie eller Granka? - 11.07.2019
- Midlertidig lavere lønn vil fremme integrering - 24.06.2019
- Hvorfor er vi besatt av lys hud? - 11.06.2019
Årets Melodi Grand Prix går av stabelen i Tel Aviv 14. til 18. mai. Arrangørlandet har på forhånd pådratt seg negativ oppmerksomhet og boikotttrusler på grunn av den langvarige Israel-Palestina-konflikten.
For Norge kan årets deltakelse fremme internasjonal goodwill og kulturelt mangfold. Når den norske MGP-finalen går av stabelen på Oslo Spektrum kommende helg, er norsk-samiske Keiino forhåndsfavoritten til å vinne med låten Spirit in the sky, en låt som er inspirert av historiske kamper for likeverd uansett kjønn, seksuell legning og identitet. Skulle de leve opp til favorittstempelet vil de kunne bli nummer tre i rekken av samiske artister som representerer Norge i finalen siden Sami Ædnan i 1980.
Ser vi på årets finalister har tre av ti en mangfoldsbakgrunn. I tillegg til Keiino, skal amerikansk-norske Chris Medina og Anna-Lisa Kumoji opptre. Sistnevnte er norskfødt med far fra Ghana.
Ser vi på årets finalister har tre av ti en mangfoldsbakgrunn.
Ser vi historisk på det, har mangfold i norsk MGP faktisk brakt hell. Første gang Norge vant i 1985 med Bobbysocks var den ene halvdelen av duoen halvt-svenske Elisabeth Andreassen. Ti år senere var en irsk fiolinist (Finnouala Sherry) med på Secret Gardens vinnerbidrag Nocturne. Siste triumf kom i 2009 med hviterussiskfødte Alexander Rybak og Fairytale.
Med mer vekslende hell har både Stella Mwangi (norsk-kenyansk), Agnete Johnsen (samisk), Stig Van Eijk (colombianskfødt adoptivbarn) og Tooji (norsk-iransk) også representert Norge i finalen.
Kultur og musikk er ikke statiske størrelser. At flere flerkulturelle artister i de siste årene har representert Norge viser at NRK, MGP og kulturpublikummet ikke bare aksepterer, men også fremmer mangfold. Inkludering skaper representasjon, og representasjon skaper identifisering.
Flere med flerkulturell bakgrunn vil prøve seg på musikkbransjen, fordi de ser andre som også har lykkes.
Da Sami Ædnan ble fremført var Norge et langt mer monokulturelt samfunn. Kjelsberg og Hætta laget i 1980 en protestvise som talte imot fornorskningspolitikk, kulturell ekskludering og manglende respekt for samefolkets naturrettigheter. I år feirer norske samer 30 år med eget Sameting, og en sannhetskommisjon skal granske de skadelige følgene av fornorskningen.
Ting har gått fremover, og musikken er et vitnesbyrd og et speilbilde av virkelighet og en utvikling.
