Foto: Norske kveners forbund
Lørdag er det kvenenes nasjonaldag. Begivenheten markeres med hyggelige arrangementer flere steder i Troms og Finnmark. Også i Trondheim og Oslo er det planlagt aktiviteter.
De fleste vet nesten ingenting om denne folkegruppen som fra 1500-tallet begynte å slå seg ned i våre nordligste landsdeler. De kom fra grenseområdene i de nordligste delene av Finland og Sverige.
På samme måte som med samene, ble kvensk kultur i mange år undertrykt av staten. I 1936 ble til og med kvenenes eget språk forbudt!
Idag anerkjenner Norge kvenene som en nasjonal minoritet.
Mye har forandret seg, heldigvis.
Idag anerkjenner Norge kvenene som en nasjonal minoritet. Kvenene har egne organisasjoner og i 2005 ble kvensk språk godkjent som et eget språk. For få år siden kom en egen kvensk grammatikk og det gjøres mye godt arbeid for å fremme bruk av kvensk i skolen og i lokalsamfunnene.
Ingen vet helt hvor mange kvener som bor i Norge. Myndighetene regner med 10-15000. Kvenenes organisasjoner mener at tallet er mye høyere, 70.000 eller mer. Gapet skyldes at mange ikke vet at de har kvensk bakgrunn, noe viser hvor vellykket den tidligere fornorskningspolitikken har vært. Minnet om kulturell egenart er faktisk blitt utslettet.
Mange lever den dag i dag med sårene etter fornorskingspolitikken.
Sannhets- og forsoningskommisjonen, som Stortinget nedsatte i 2017, arbeider nå med å granske konsekvensene av fornorskingspolitikken som ble ført helt fra dansketiden og fram til vår tid. Håpet er at kommisjonens arbeid med å sette ord på minoritetenes smerte over undertrykkelsen og tapet av egen kultur, kan bane veien for et mer inkluderende samfunn.
Kvenfolkets dag er et fint uttrykk for at denne undertrykkende og intolerante politikken er forlatt og at synet på kulturelt mangfold er radikalt endret i vårt land.
Onnee Kvääninkansan päiväle!
Utrop gratulerer med dagen!
