Foto: Sturlason
- – Noen føler så mye skam at de ikke ønsker å ha med venner hjem - 29.12.2023
- Antallet domfellelser der gjerningsmann er under 18 har sunket - 28.12.2023
- Hvordan bekjempe hat mot minoriteter - 23.12.2023
Etter at Nancy Lystad Herz gikk av som statssekretær i mars i år, var det ingen politikere med ikke-vestlig bakgrunn igjen i regjeringsapparatet. Mangfoldsproblem ble deretter regjeringens tema i samfunndsdebatten. I en VG artikkel skriver Herz at hun har følt seg som et alibi fordi Statsministerens kontor gikk rett i fellen da de fikk spørsmål om mangfold, og ikke nevnte kompetanse med ett ord.
Hun er sakprosaforfatter og tidligere statssekretær (AP).
Adresseavisen skrev da på lederplass at «regjeringsapparatet er skuffende lite mangfoldig».
Svaret fra Statsministerens kontor den gang var at «folk med minoritetsbakgrunn er ikke godt nok representert i politikken generelt».
Mer enn etnisk minoritetsbakgrunn
1. januar 2023 utgjorde innvandrere og deres etterkommere én av fem av den norske befolkningen. Mangfold handler om mer enn etnisk minoritetsbakgrunn.
Felles er likevel at det altfor ofte er slik at når minoritetsgrupper er representert, er det som oftest den ene: den ene med innvandrerbakgrunn, skeive, eller i rullestol, som må bære byrden av å representere mangfoldet helt alene.
Hvorfor skal det egentlig være slik? Norge er et mangfoldig samfunn med innbyggere med ulik kulturell tilhørighet og bakgrunn. Derfor, er det viktig at kvinner og menn som ikke nødvendigvis er etniske nordmenn også blir representert på alle nivåer i politikken.
Det er rimelig å tenke at et så homogent regjeringsapparat går glipp av verdifull kompetanse hva gjelder etniske minoriteter.
Eneste byråd med flerkulturell bakgrunn
Ikke bare regjeringen også byrådet i Oslo har et mangfoldsproblem. Der er det kun en med flerkulturell bakgrunn, Høyres Saliba Andreas Korkunc, som er byråd med annen bakgrunn.
Hvordan kan en regjering ha troverdighet til å stille krav til andre, når de selv viser at det er for krevende?
Selv om vi lever i et mangfoldig land, og det er lovpålagt for arbeidsgivere å jobbe for likestilling og mot diskriminering, betyr det ikke at ulike grupper er godt representert eller inkludert på ulike samfunnsområdes. Det bekrefter undersøkelser og forskning på diskriminering og mangfold i politikken, i frivillige organisasjoner og i arbeidslivet.
Stadig flere snakker om at mangfold er en ressurs, og at det lønner seg å ha ulik kompetanse og erfaringer i organisasjonen, men det ser ut som om at regjeringen ikke skjønner ikke det, eller at de ikke prioriterer det høyt nok.
Handlinger høyere enn ord
Hvordan kan en regjering ha troverdighet til å stille krav til andre, når de selv viser at det er for krevende? Eller kanskje at det er viktig nok? Uansett begrunnelse, så taler handlinger høyere enn ord. For ord er det nok av.
Regjeringen må gå foran som et forbilde, og vise at mangfold er et lederansvar. Ellers mister de troverdigheten som trengs for å kreve en innsats av andre.
Lystad-Herz skriver at en enfoldig regjering er en svekket regjering. Like viktig som å arbeide for økt mangfold er det å forvalte ressursene mangfoldet gir på en god måte. Mangfoldet må dyrkes og styrkes. Det er også viktig å snakke om inkludering, kompetanse og individers ressurser.
En blandet befolkning
Lisa Esohel Knudsen, nestleder i Minotenk skriver også i VG at hun i fremtiden håper på at regjeringen vil speile bedre en befolkning som består av høyt kvalifiserte mennesker med bakgrunn fra flere ulike land og kulturer.
Mange av de som kommer fra andre land har høy kompetanse, utdanning og har kapasitet til å gjøre en positiv forskjell i det norske samfunnet. De må bare få lov til det. Gi dem muligheten til å vise seg fram. Slik kan alle lære av hverandre.
Regjeringen innrømmet at det var rom for mer mangfold og ulike stemmer, og understreket at de ville jobbe for at nordmenn med innvandrerbakgrunn i større grad skulle bli representert i regjeringsapparatet.
Men da statsminister Jonas Gahr Støre sist uke presenterte endringer i regjeringen, med et titalls nye statsråder og statssekretærer – var det lite mangfold å se annet enn alder og kjønn. Av totalt 73 statsråder og statssekretærer er det bare to med etnisk minoritetsbakgrunn.
Flere identiteter
Se for deg en regjering som besto av håndfull kvinner – jeg tror mange ville reagert på det. Jeg er enig med Esohel Knudsen her, for en regjering som har innført krav om minst 40 prosent kvinner i styrene til store og mellomstore bedrifter, er det skuffende å se at etnisk mangfold virker å være mindre viktig.
Som Herz skrev i artikkelen, også nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn kommer fra ulike fylker. En person kan ha flere identiteter. Noen kan til og med ha ikke-vestlig bakgrunn, og komme fra Nordland.
Mangfoldet finnes – det må bare verdsettes mer, og at regjeringen og byrådet faktisk tar dette seriøst.
