Foto: Claudio Castello
- Overdose av islam? - 10.06.2019
- Mangfoldet som universitetene glemmer - 28.03.2019
- Ikke gå i omskjæringsfellen - 31.01.2019
I arbeidet med en ny strategi for Universitetet i Oslo frem til 2030, har akademikere denne uken gitt innspill til hvordan mangfoldet kan styrkes. Det er svært positivt at Norges største utdannings- og forskningsinstitusjon på denne måten retter oppmerksomheten mot verdien av mangfold.
I sektoren er arbeidet med mangfold tradisjonelt orientert mot kjønn og internasjonalisering i forskning. Men mangfoldet som ikke er der, glemmes. Fra undersøkelser er det nemlig kjent at andelen av norskfødte med innvandrerbakgrunn er forsvinnende lav i forskningsmiljøene.
Vi vet også at flere og flere nordmenn med innvandrerbakgrunn søker seg til høyere utdanning. Samtidig gjenspeiles ikke denne tendensen i rekrutteringen til forskning, altså i karrierevalg etter fullført utdanning.
Historiefaget vil få tilført andre perspektiver hvis flere innvandrere deltok her.
I forskningen er mangfold i praksis ensbetydende med utenlandske arbeidstakere. Dette er personer som for det meste er ferdigutdannet i et annet land og som i voksen alder søker seg til forskningsstillinger i Norge. Det er også store forskjeller mellom de ulike fagområdene. Innen naturfagene og ingeniørfagene er det flere med innvandrerbakgrunn. I samfunnsfagene og humaniora er det få.
Vi vet lite om hvorfor så få med innvandrerbakgrunn velger en forskningskarriere. Dette er uansett et problem som forskningsinstitusjonene må gjøre noe med, dersom mangfold skal være mer enn et honnørord.
Forskning om innvandring og innvandrerrelaterte spørsmål er et stort felt. Mange mener at denne forskningen vil bli bedre hvis flere med innvandrerbakgrunn deltar som forskere på disse fagområdene.
Men det er også viktig å tenke utover innvandrerrettet forskning. Eksempelvis er helseforskning blitt beriket av kjønns- og mangfoldsperspektiver over tid. Historiefaget vil få tilført andre perspektiver hvis flere innvandrere deltok her. Fag som litteratur, filosofi og idehistorie er forankret i Europa. Det er ikke vanskelig å se for seg at forskere med en annen opprinnelse kan berike disse fagene med nye og spennende perspektiver.
Flere av innspillene i ukens strategidiskusjon på Blindern handlet om diskriminering. Her er det verdt å tenke over at tiltak mot diskriminering i seg selv ikke bidrar til rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. Diskrimineringstiltak er ikke det samme rekrutteringstiltak.
Diskriminering vil antagelig bli redusert av seg selv dersom mangfoldet øker. Normalisering av mangfold er kanskje det sterkeste virkemidlet mot diskriminering.
Det økende etniske og kulturelle mangfoldet i Norge er en realitet i hverdagen. Det er opp til universitetene å synliggjøre dette eksisterende mangfoldet – også på innsiden av akademias murer.
