Andelen som mottar sykepenger er langt høyere idag enn for 30–40 år siden. Sykepenger utgjør den største posten i velferdsbudsjettet, og små endringer i denne ordningen kan gi store økonomiske konsekvenser.
Forrige uke mottok arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) rapporten fra det såkalte sysselsettingsutvalget som ble nedsatt i fjor.
Enkelte grupper overrepresentert
Steinar Holden, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, har ledet utvalget som har fått i oppdrag å foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Selv om det er blitt skapt mange nye arbeidsplasser i Norge de siste tre årene, er fremdeles bare rundt 68 prosent av befolkningen i arbeid. Og ytterligere lavere tall for innvandrere. Særlig gjelder dette kvinner med innvandrerbakgrunn og personer med afrikansk bakgrunn som har enda lavere yrkesdeltakelse.
Dersom vi skal starte å regne på hva disse koster samfunnet er vi på feil vei.
– Det er et stort potensial for økt sysselsetting ved å legge til rette for at flere av dem som mottar helserelaterte ytelser, kan være helt eller delvis i arbeid, uttalte Holden.
Professoren viser til at Norge har et mye høyere sykefravær enn andre land. Og han viser til Sverige som et eksempel på et land som har lavere sykefravær. En av ideene som ekspertutvalget har fanget opp fra Sverige, er å redusere sykepenger til 80 prosent etter en viss periode.
Utvalget kommer med en rekke forslag for å få opp sysselsettingen:
- En ny sykepengeordning hvor utbetalingen av sykepenger reduseres til 80 prosent etter seks måneder med fullt sykefravær.
- En arbeidsorientert uføretrygd.
- Reduserte minstenivåer for arbeidsavklaringspenger for unge, men samtidig økt oppfølging.
- Tettere oppfølging og økte ressurser til arbeidsrettede tiltak.
- Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre.
Dette er forslag som Utrop har tatt til orde for tidligere.
Helhetlig er bedre
Brochmanns rapport I og II har fokusert kun på innvandrere og innvandringens konsekvenser for velferdsstaten. I senere tid er det blitt påpekt at SSB-rapporten som lå til grunn Brochmanns arbeid hadde store mangler og feil. Det er også kommet fram at politisk styring av rammene for rapporten var smale, slik at rapporten isolert sett idag fremstår som lite helhetlig. I bunn og grunn var det et innvandringsregnskap hvor målet indirekte var å regne på om innvandrere var lønnsomme eller ikke.
Sysselsettingsutvalget har gjort en grundig jobb, og rapporten deres er mindre fordomsfull enn Brochmannrapporten. Forøvrig har også Grete Brochmann sittet i dette utvalget. Det var hun som ledet arbeidet med “innvandringsregnskapet”.
I Norge har vi i dag mange svake grupper. Psykisk syke, uføre, tidligere barnevernsbarn, personer med bakgrunn fra kriminalomsorg, personer med flyktningbakgrunn, osv. Disse og flere andre grupper er overrepresentert når det gjelder å motta økonomisk hjelp fra det offentlige. Dersom vi skal starte å regne på hva disse koster samfunnet, er vi på feil vei.
