Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia går i enda mer restriktiv retning i kjølvannet av førstnevntes innstramninger overfor asylsøkere.
Nylig fastholdt Tysklands innenriksdepartement at de ikke vil ta imot flere asylsøkere fra Italia gjennom den frivillige solidaritetsmekanismen.
Tyskland har i utgangspunktet gått med på å ta imot 3500 asylsøkere fra EU-land i sør, der mange ankommer først og søker asyl. Så langt er 1800 asylsøkere overført til Tyskland gjennom den frivillige solidaritetsmekanismen, skriver Nettavisen.
Signaleffekt
For åtte år siden var tyskerne selve inngangsporten til Europa. Tidligere forbundskansler Angela Merkel ble kjent som hele “Europas godhjertede mor” som åpnet grensen for hundretusenvis asylsøkere, de fleste fra Syria, Afghanistan og andre krigs- og konfliktherjede land.
Åtte år senere heter forbundskansleren Olof Scholz, er sosialdemokrat, men på asyl- og innvandringsfeltet er politikken radikalt annerledes. Tyskerne har begynt å stenge grensene.
Nå vil tyske politikere åpne for asylleirer i utlandet.
– Vi inngår migrasjonsavtaler med flere land (i Afrika), og om det til slutt innebærer at man til og med kan gjennomføre asylprosessen der, så er det noe vi må diskutere, sa SPDs generalsekretær Lars Klingbeil til TV-kanalen ZDF.
Signaleffekten som dette sender får gjenklang i hele EU. For når EUs tradisjoelt mest asylliberale land går for strengere håndheving, så gir det presedens for at andre land også vil gjøre det samme.
Kamp med EU-kommisjonen?
I Storbritannia og Danmark har man tatt til orde for å sende folk til tredjeland for å søke. Italia har også begynt å sende asylsøkere til Albania, etter en avtale mellom de to landene. Også Frankrikes president Emmanuel Macron lover en mer restriktiv linje.
EU-myndighetene i Brussel er foreløpig klar for å sette en stopper asylleire i tredjeland.
– Vår mening er klar: Nåværende EU-rett gjelder bare for asylsøknader på EU-landenes territorium, ikke utenfor, fastslo EU-kommisjonens talskvinne Anita Hipper for noen dager siden, i følge Dagsavisen.
Ved innstramninger på asylfeltet er det ofte uenigheter om hvilke lands lover som skal gjelde, om sikkerheten til reelle politiske flyktninger og om konsekvensene ved slike prosesser.
I Storbritannia har jurister satt foreløpig ned foten for utsendinger til Rwanda. Og muligvis kommer dette til å havne litt i bakleksa i etterkant av sparkingen av Suella Braverman som innenriksminister. Hennes etterfølger James Cleverly vil mest sannsynligvis følge regjeringens linje på asyl- og innvandring, om enn kanskje i en mer moderert utgave av den sterk innvandringsrestriktive linjen som Braverman sto for. Asylleire i tredjeland kommer også til å være et tema i britisk innvandringsdebatt fremover.
Restriksjoner i en uforutsigbar verden
Fortsatt krig i Ukraina og krigen mellom Israel og opprørsgruppen Hamas på Gaza-stripen etter terrorangrepene 7. oktober skaper nye skillelinjer og komplekse problemstillinger, også på asylfeltet.
Verden har på få uker blitt mer usikker og uforutsigbar, og det må også ulike lands innvandringsmyndigheter ta inn over seg.
Hva om konflikten i Midtøsten eskalerer, og man får en virkelig humanitær krise som kan skape en ny massiv fluktstrøm til Europa?
Hva om konflikten i Midtøsten eskalerer, og man får en virkelig humanitær krise som kan skape en ny massiv fluktstrøm til Europa? Hvordan skal man ivareta disse flyktningene juridisk? Skal innstramningene oppheves når man plutselig må ta imot flere hundretusener fra Gaza? Hvordan vil den hjemlige opinionen reagere?
Gaza-krigen fører mer polarisert innvandringsdebatt
For det er ingen tvil om at den nokså brutale retorikken om konflikten har gitt sterke skillelinjer mellom majoritet og minoritet i Vesten. På den ene siden har vi fått minoritetsmiljøer som identifiserer og sympatiserer seg sterkt med Gaza og palestinske krigslidelser. Og på den andre siden finner vi den delen i majoritetssamfunnet som vil kjøpe narrativet om at det er umulig å leve sammen med “de andre”, spesielt om de kommer fra den den muslimske verden. Som derav også vil støtte dagens strenge innvandringspolitisk regime eller enda mer strengere varianter – av “hensyn til landets sikkerhet”.
Skillelinjene vil fortsette å påvirke en allerede polarisert innvandringsdebatt i mange land i Vesten. Folk som USAs svært høyrevridde presidentkandidat Ron De Santis har allerede sagt ifra at landet ikke bør ta imot krigsflytninger fra Gaza. I Tyskland har ytre høyre-partiet AfD profittert stort på følgene av den gamle liberale politikken, det samme har Sverigedemokraterna gjort i Sverige, og ytre høyre-krefter i Italia og Spania. Alle er forventet å vise en svært restriktiv linje, uansett konfliktomfang.
Responsen fra andre arabiske land er også lunken, og det virker som om man avventer frem til den humanitære situasjonen når krisenivå. Et av utslagene kan bli at krigsflykninger fra Gaza troligvis må søke om asyl til Norge eller andre Schengen-land gjennom trygge Egypt. Noe som igjen åpner for at egypterne får samme tredjelandsavtale som Tunisia og Tyrkia har.
Så handler det videre om hvordan dette vil påvirke andre parallelle konflikter, med unntak av Ukraina-krigen. Om hvor langt utover landegrensene man vil merke den tyske signaleffekten.
