Foto: French Embassy in the U.S., Flickr
Det bygget vi nå kjenner som Notre-Dame ble påbegynt i 1163, og ble ferdig rundt 200 år senere. Som sentrum i Paris, ble kirken sentral for datidens store politiske stridigheter, både internt i Frankrike og i hundreårskrigen mot engelskmennene. Det var her Henrik 6. ble kronet til engelsk konge. Det er i Notre-Dame at Jean d’Arc fikk æren gjenopprettet etter at hun ble brent på bålet for hekseri. Det var hennes mor som kjempet gjennom frifinnelsen av Jean d’Arc 25 år etter hennes død.
I dag betyr katedralen noe annet enn det var for en del tiår siden. Frankrike er et sekulært land, og katedralen har for det meste kulturell og historisk verdi fremfor religiøs for de fleste franskmennene.
“Da nyheten om brannen i kom i 19-tiden mandag kveld, var det umulig ikke å tenke at dette kunne være jihad, ikke minst i lys av tidspunktet og all vandalismen mot kirkene i Frankrike,” skriver Document.no. Og kommentarfeltet lot fantasien gå spinnvill om hva eller hvem som kunne ha forårsaket brannen.
Debatten burde handle om hvordan man ivaretar historiske bygninger.
Selv etter at det ble kjent at brannen var ulykke fortsatte en del rasistiske mennesker å dele et bilde av noen smilende menn med mørkere hudfarge som stod og tilsynelatende så på brannen. Det skulle liksom symbolisere at “muslimer” lo av brannen i katedralen.
I seriøse medier har det vært enfoldige rapporter hele veien. Unntaket er Dagsavisen som i en artikkel omtaler brannens årsak slik: “Der ødeleggelsene av Palmyra er en krigshandling, ser brannen i Notre-Dame ut til å ha vært en ulykke.” Hva mener journalisten med “ser ut til”? Det er trist at seriøse medier uttrykker seg så uklart, slik at det gir rom for konspirasjoner.
Debatten burde i stedet handlet om hvordan man ivaretar historiske bygninger, noe det har vært lite av.
