Foto: Unsplash/freestocks.org
- Hjemlandsferie eller Granka? - 11.07.2019
- Midlertidig lavere lønn vil fremme integrering - 24.06.2019
- Hvorfor er vi besatt av lys hud? - 11.06.2019
Et godt eksempel på nytteverdien av dette, er saken om den tidligere tyrkiske asylsøkeren «Ali» i TV 2 nylig. Her ser vi utfordringene som møter flyktninger og asylsøkere i møte med en åpen norsk samfunnsvirkelighet.
«Ali», som mange andre i samme situasjon, har behov for å være minst mulig tilgjengelig i offentligheten. En stor andel flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge har ikke bare forlatt venner og familie, det som er kjært.
Man har også forlatt langt mindre kjære ting, som opprinnelseslandets etterretningstjeneste og politiagenter.
Et rikig steg for introduksjonsprogrammet er å få inn opplæring i nettvett og personvern.
I TV 2-saken får vi vite at «Ali» avslo tilbudet om et mobilabonnement da et selskap kom på mottaket. For å holde mest mulig på privatlivet valgte han å ha mobil med kontantkort. Likevel kom hans personopplysninger ute på telefonkatalogen nett, lett tilgjengelig for andre. Deriblant tyrkisk etterretning. Norske personvernregler gjør det mulig for hvem som helst å klikke inn og finne ut hans mobilnummer og hjemmeadresse.
I Alis tilfelle kunne man lett finne frem navnet på mottaket hvor han bodde.
Skal man være utelatt denne særnorske åpenheten må man selv kontakte firmaer som 1881 for å bli slettet. Ellers kan man, som i Alis tilfelle, først etter flere månender oppdage at personopplysningene ligger ute i på nettet.
I mange land er ikke det en selvfølge at hjemadresse eller mobilnummer publiseres. Nyankomne er i tillegg sårbare også fordi de må lære seg et nytt språk, og nye nettvaner. Uten å kunne norsk kan man ikke kontakte 1881, mobilleverandør, kundesenter eller elektronikkjeden, slik at kan ordne opp.
Gode og dårlige nettverk
For nyankomne til Norge er nettet et særdeles viktig verktøy, for å lære om det nye samfunnet man kommer til, holde kontakten med gamlelandet, og skaffe seg venner blant etnisk norske og i diasporamiljøene.
Enkelte innvandrermiljøer er særdeles nettverksorienterte. Dette får positive utslag, i form av relasjons- og nettverksbygging. Dette skaper trygghet og tilhørighet. Baksiden av dette er at sosiale medier kan misbrukes til gruppepress og negativ sosial kontroll.
Å lære nettvett er derfor særdeles viktig for alle, men spesielt for nyankomne som har andre kulturelle koder, og som skal finne sin plass i den norske åpenhetskulturen.
I dag lærer man på mottak helt basiske ting som toaletthold og resirkulering av søppel, slik Ali påpekte overfor TV 2. Et riktig steg for introduksjonsprogrammet er å få inn opplæring i nettvett, personvern, og hvordan man skal opptre og bruke sosiale medier. Hvor privat eller offentlig skal en være på åpne plattformer som Facebook, Instagram og andre.
Asylsøkere og flyktninger er mennesker som alle oss andre, med meninger og skaperkraft, som kan være nyttige bidrag i den digitale verden.
Et godt liv på nett bygger på kunnskap om disse medienes natur. Dette bør være et punkt på pensumlisten til introduksjonsprogrammene.
