Foto: Roberto Al
- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
– Puh! Endelig har Høyres Erna Solberg tatt seg sammen og forstått at det er innvandring som er roten til æresvold, og at vi best håndterer æresvold med å sikre at verken ofre eller gjerningspersoner får lov til å komme til Norge. ‘Problem solved’, liksom – og ekstra gledelig at landets tidligere statsminister, Solberg, nå endelig har innsett at det er nettopp slik det henger sammen.
Slik forstår jeg et innlegg av Rita Karlsen, leder for Human Rights Service (HRS), publisert på tenketankens egne nettsider den 9. februar. Karlsen refererer til et innslag i Aftenposten fra dagen før, der Solberg lytter oppmerksomt til Røde Kors-rådgiver, Mariam Mardan, som forteller om mennesker som oppsøker organisasjonen fordi de utsettes for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Aftenposten siterer Solberg på at «utfordringen vokser når det kommer mange fra land med sterk æreskultur», og Karlsen applauderer i sin tekst Solberg for endelig å ha tatt til fornuft. I Karlsens fremstilling sitter jeg igjen med inntrykk av at Solberg i mange år har vært villedet av dårlig utdannede mennesker som har fremstilt virkeligheten som om innvandrere er en ressurs, hvorpå hun nå endelig har tatt til seg alvoret: Så var det altså innvandrernes skyld allikevel. Alt som gikk galt.
Ingen fortjener å leve i frykt
Om det er ovennevnte Solberg i virkeligheten mener, kan jeg ikke fastslå med sikkerhet. Men det er i alle tilfeller urovekkende at Karlsen bruker denne høyst alvorlige saken til å fremstå som representant for den ideologisk seirende parten.
Det var Statistisk sentralbyrå (SSB) som den 1. februar publiserte en omfattende rapport som, blant mye annet, viser at innvandrere og norskfødte av innvandrerforeldre er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn befolkningen ellers.
Blant innvandrere er kvinner og de yngste barna under fem år som er mest utsatt for vold i nære relasjoner.
Mer spesifikt viser tallene også at det blant innvandrere er kvinner og de yngste barna under fem år som er mest utsatt for vold i nære relasjoner.
Det er alvorlig, og dette må arbeides grundig med på en rekke arenaer. Slik Røde Kors og en rekke andre aktører allerede gjør.
Og med nye og urovekkende tall i den ferske rapporten, må arbeidet styrkes. Det må jobbes kontinuerlig med dette i skolesystemet, i politiet, i innvandrerorganisasjoner, på arbeidsplasser, på Stortinget og i helsevesenet. Ingen mennesker skal måtte leve i frykt for vold fra sine nærmeste.
Utestengning – ikke en gangbar sanksjon
Hva Karlsens kobling til innvandrernes blotte tilstedeværelse i Norge angår, sporer hun av og over i noe jeg vil advare alle mot å svelge rått. Hun, og muligens også Solberg, vil altså dit hen at vi løser problemene med vold i nære relasjoner ved å fjerne innvandrerne, eller med litt godvilje, forhindrer dem i å komme.
Denne løsningen må være et resultat av at Karlsen følger den gamle, og for lengst avviste, statistikkfeilslutningen at korrelasjon medfører kausalitet.
Sagt enklere: Det kan fint være en sammenheng mellom innvandring og æresvold uten at det er slik at innvandring fører til æresvold.
Å redusere æresvold til et fenomen som kommer til å fordufte den dagen grensene til Norge stenges, er enormt kortsiktig og i ytterste konsekvens også farlig. Især hvis jeg i et kort øyeblikk formoder at vi i Norge arbeider med et slags tverrpolitisk prosjekt med sikte på å skape et godt land å bo i for alle.
Sistnevnte er muligens noe av en illusjon, men det kan være en fin ting å minne seg selv på en gang imellom. Uavhengig av hvor man befinner seg på partiskalaen.
For slik jeg kjenner Norge, er det svært få områder der vi benytter total og kollektiv utestengning som sanksjon. Jøder, homofile, samer, bevegelseshemmede, narkomaner, arbeidsledige, nordlendinger og hipstere lager jo litt rabalder noen ganger, de også, men vi stenger dem allikevel ikke ute.
Nå skal vi bekjempe vold i nære relasjoner
I stedet har vi et relativt godt regulert samfunn med politiske partier for enhver smak, storting, helsevesen, rettsvesen, politi og fengsler. Har man brutt loven, blir man innhentet av politiet, så får man en rettssak og så en til forbrytelsen hørende straff. Kanskje blir man fengslet og blir forhindret i å bevege seg for en periode. Dette fungerer, sammenlignet med de fleste andre land, ganske så knirkefritt, og det er et system flere bør få tilgang til – ikke noe vi bør utestenge mennesker fra.
Nå ser vi at et økende antall nordmenn lider under vold i nære relasjoner, og at mange av disse har innvandrerbakgrunn. Vel, så må vi jobbe med dét. Følge opp de som er utsatt. Forebygge. Følge opp ofrene. Sørge for at gjerningspersonene møter de sanksjonene alle andre også skal møte når de utøver vold: Rettssak, straff og oppfølging.
Jeg velger, muligens litt naivt, fortsatt å nynne litt på den gamle, utslitte visa om at loven er lik for alle, og da kan vi ikke praktisere kollektiv utestenging av hele grupper av mennesker fra utvalgte nasjonaliteter eller religioner i den hensikt å løse problemer med vold og kriminalitet.
Karlsen fra HRS vil her selvfølgelig spørre hva i all verden mennesker som fortsatt ikke har kommet til Norge skal ønskes velkommen for – især når de kommer drassende på traumer og problemer. Og hun vil, som representant for en organisasjon som er fundamentert på skepsis til «de andre» selvfølgelig ikke si seg enig i følgende, men det må sies allikevel, fordi det tilhører helheten:
I Utrop, og blant de av oss som er litt mindre redde for «de andre», jobber vi ut ifra et grunnsyn som handler om at menneskenes noen ganger besynderlige ulikheter er en styrke. Dette er ikke en teori. Mange av oss lever i dette hver dag. Vi kjenner på kroppen hvordan en ungdomsskoleklasse bestående av mange ulike unge blir sterkere enn andre klasser, hvordan en ledergruppe i en virksomhet blir sterkere når den består av mennesker med ulike utdannelser og ulike erfaringer – og hvordan en avis bestående av både journalister og skribenter som er representanter for alle hjørner av verden og alle religioner, blir sterkere enn andre aviser.
Og som med alle andre steder der mennesker kommer sammen, oppstår også kriminalitet, drap, vold, trusler og grusomheter. Og til dette har vi i Norge en rekke stødige institusjoner, og vi har nettopp fått en påminnelse fra SSB om at vi må jobbe enda mer målrettet med å redusere vold i nære relasjoner. Og det skal vi i gang med nå.
Jeg har ikke noe sterkt personlig forhold til Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel. Men jeg vil allikevel mene at hun enkelte ganger hadde ett og annet å fare med. Som da hun under en pressekonferanse i 2015 så seg lei på grinebitere som mente at Tyskland ikke hadde overskudd til å hjelpe asylsøkere i nød. Hun sa – og la dette ringe i ørene på Rita Karlsen og ellers alle andre som frykter at innvandrere er i ferd med å rive det norske samfunnet fra hverandre med æreskultur:
Wir shaffen das – dette ordner vi.
