Foto: Claudio Castello
- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
Søndag kveld den 10. mars ble lysene tent i de nå mye omtalte halvmånene på rådhusplassen i Oslo – de som skal markere at det nå er ramadan, muslimenes fastemåned. Tanken bak er, ifølge byrådsleder Eirik Lae Solberg (H), at dette sender signaler om en inkluderende by.
Dette vil jeg da også si meg relativt enig i. For det er noe forsonende i å tenne lys. La hissige diskusjoner om hijab, terrorist-moskeer og kulturer som angivelig er uforenelige med den norske ligge et øyeblikk, og bare tenne lys – for muslimer og for alle andre som synes det er vakkert med gater dekorert med lys, slik blant andre stortingsrepresentant Abid Raja (V) har poengtert overfor Aftenposten.
Debattene for og imot, og alle nyansene imellom
Men før jeg lar den romantiserte og noen ganger i overkant selvgode rosetog-aktige versjonen av disse begivenhetene velte uhemmet ut over tastaturet, kjenner jeg straks på en redsel for å bli kontret av en eller annen grinebiter som mener å ha bevis for at det er noe helt annet som utgjør kjernen av saken.
For sånn er det jo gjerne i samfunnsdebatten: det er vanskelig å vinne. Og nå snakker jeg ikke om friksjonen mellom medlemmer av SIAN og Sosialistisk Venstreparti. Den er jo ganske kjedelig og forutsigbar. Nei, jeg snakker da om flisespikkingen – en viktig sådan – som foregår mellom akademikere, kulturpersonligheter, professorer og politikere. Maryam Iqbal Tahir er for eksempel blant dem som har uttrykt at hun mener det ikke er udelt positivt med årets Ramadan-belysning.
Til tross for at begrepet «flisespikking» ofte assosieres med noe negativt, vil jeg nemlig – i et forsøk på å skape et øyeblikks harmoni – si at det er viktig med disse debattene. Debattene for og imot, og alle nyansene imellom. At vi lever i et samfunn der vi kan ha disse debattene, det er verdt å være litt selvgode over. Dette står i sterk kontrast til hva som ville være lovlig i en lang rekke land.
I Utrop vil vi løfte frem og inkludere minoriteter
Romsligheten vi praktiserer med å gi plass til disse debattene er til tider anstrengende når vi kaster oss inn i en debatt med et ståsted som føles som om det gir mening, hvorpå vi bare sekunder senere blir bombardert med en eller annen detalj som gjør at vi må tenke forfra. Dette kan friste selv den mest robuste debattant til å tenke: «Blir det aldri bra nok, da!» Vi så det jo også i denne debatten, hvordan spørsmålet – et høyst relevant sådan – om hvorvidt jødiske høytider også bør få lignende oppmerksomhet, fort dempet den først uhemmede entusiasmen over Ramadan-belysningen.
Utrop befinner seg også hele tiden i gnisningene mellom ulike måter å oppleve verden på, og det er også akkurat der vi vil være.
Derfor vil jeg ikke her prøve meg på enda en versjon av hvordan vi skal forholde oss til Ramadan-belysningen på Rådhusplassen. Jeg vil bare stoppe opp og dvele litt ved at det er udelt bra at vi har disse debattene. Også når de fremstår litt navlebeskuende sammenlignet med hvordan samfunnsdebatt foregår i land med liten eller ingen pressefrihet.
Kanskje kan dét at vi har hatt denne debatten nå gjøre at vi også kommer til å berike byen med lys og dekorasjoner når andre minoriteter – om enn små – feirer sine høytider, det være seg hanukka, divali eller annet. Jeg forbeholder meg altså her retten til å styre utenom debattene om religiøse symboler i offentligheten. Den debatten skal også ha sin plass, men akkurat i dag nøyer jeg meg med å si at det er i Utrops ånd å løfte frem og inkludere minoriteter.
Når vi utveksler holdninger
Det at vi bruker litt tid på disse debattene gagner ikke bare interessene til de tidligere nevnte akademikerne, kulturpersonlighetene, professorene og politikerne. Det tvinger også de som er uttalte skeptikere til alt som har med minoriteter å gjøre, herunder muslimer og innvandrere, til å måtte gjøre justeringer i egne holdninger. Vi som – rettmessig – tværer rundt i detaljene av spørsmålene, glemmer jo noen ganger at det finnes sterke krefter i samfunnet som er høylytte motstandere av alt som minner om inkludering av minoriteter.
Det har vært tankevekkende å følge med i debatten om Ramadan-belysningen. Slik det jo bør være når vi utveksler holdninger.
Med dette vil jeg ønske alle kristne, tjukke, tynne, skravlebøtter, kverulanter, jøder, nordlendinger, muslimer, afrikanere, arbeidsledige, hinduer, hipstere, homser, buddhister, akademikere, høyrefolk, lesber, funksjonshemmede, NAV-ere, sosialister, samer og FrP-ere en fredelig og inkluderende Ramadan-måned!
