Foto: Shutterstock
- – Føler et samfunnsbehov for å ta opp tabubelagte temaer - 17.12.2024
- Hanne Tveter og Alex Mercado slipper ut julesingel - 17.12.2024
- – Norge er som en historiefortelling - 17.12.2024
Sommeren 2023 raknet Nederlands grunnet uenigheter i asylpolitikken. Nå kommer en ny regjering på plass etter å ha oppnådd enighet på samme felt.
Forhandligene tok flere måneder etter valget i fjor høst, hvor Geert Wilders Frihetsparti fikk flest stemmer. Høyrepopulisten Wilders har lenge profilert seg på islam- og innvandringsmotstand som kampsaker. Han har tidligere uttalt at han forby moskéer, og utvise “folk som ikke vil integrere seg”. Wilders er også dømt for rasisme. Nå vil han muligvis dempe sine mest ytterliggående synspunkter, mot å få være med i regjering.
Så kan man også si at Gaza-krigen, store økonomiske problemer og en kriminalitetsbølge som har preget landet ga ham og Frihetspartiet drahjelpen de trengte.
I motsetning til Norge har antikrigsprotestene i Nederland vært langt mer voldelige. Landet har også en stor muslimsk minoritet fra Nord-Afrika, hvor en viss andel har hatt integreringsutfordringer. I tillegg har flere voldelige episoder knyttet til den kriminelle gruppen Mocromafia, som består for det meste med folk som har marokkansk innvandrerbakgrunn, skapt mer skepsis og hat mot innvandrere blant majoritetsbefolkningen.
Høyredreining og bondeopprør
Landets nye regjering blir tidenes mest høyrevridde i nederlandsk historie. Sammen med Frihetspartiet vil de to sentrum-høyrepartiet VVD, antikorruspsjonspartiet NSC (New Social Contract) og bondepartiet BBB utgjøre den nye regjeringen. Sistnevnte er et veldig spesielt tilfelle, som resultat av fjorårets “bondeopprør”, hvor nederlandske bønder paralyserte landet i protest mot den forrige regjeringens planer om “grønn politikk”.
Wilders blir sannsynligvis ikke statsminister i den nye regjeringen, men ser allerede ut som en anførende stemme. I sin første tale etter kunngjøringen uttalte han at “sola skinner på Nederland igjen”.
Høyredreiningen får også konsekvenser på asyl og innvandring. Alle tre partnerpartiene til Frihetspartiet har blitt mer innvandringsrestriktive. VVD under forrige regjering ledet av Mark Rutte, hadde allerede en ganske stram innvandringspolitikk, som vil bli enda strammere. Også NSC og BBB er for den samme linjen.
Vil ut av EUs asylkonvensjoner
Noe av det mest oppsiktsvekkende er blant annet forslaget fra den nye regjeringen om å trekke seg ut av internasjonalt vedtatte asylkonvensjoner.
Som det står skrevet i avtalen alle partiene har signert:
– Konkrete skritt vil bli tatt for å få til de strengeste innreisereglene for asyl og den mest omfattende tiltakspakke noensinne for å kontrollere migrasjon. Personer uten gyldig oppholdstillatelse vil bli utvist “med makt om nødvendig”.
Fakta er klar, og nederlenderne får EUs/Europas hardeste politikk på feltet.
Utvikling verdt å følge med på
Her hjemme er det flere som kunne tenke seg liknende løsninger. Høyres Ola Svenneby foreslo i forbindelse med fjorårets kommunevalg en ny form for innvandringsstopp. Utspillet skapte sterke reaksjoner, og flere mente den var villedende og brøt med menneskerettighetene.
Utviklingen kan vært verdt å følge med på, spesielt av utenrikspolitiske grunner. Europas nasjonalpopulistiske krefter styrkes av blant annet økonomiske nedgangstider og sterke interetniske spenninger i lys av krigen mellom Israel og Hamas. Nederlands nye høyrevridde regjering vil kombinere en israelskvennlig linje i utenrikspolitikken, og en islamskeptisk linje på innvandring. En “islamvennlig venstreside” forklares av ham som hovedårsaken for mange av de problemene som mange nederlendere og vest-europeere opplever i dag: kriminalitetsbølge, boligkrise og berøringsangst i innvandringsdebatten.
Her har Wilders (og andre nasjonalpopulister) vunnet sterkt utifra retorikk. Og skulle denne nye nederlandske regjeringen lykkes med å omsette retorikken ut i praksis, vil det styrke liknende politiske krefter ute i Europa.
