Foto: Eva Alnes Holte
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
- HumanJul vil tilby en inkluderende feiring - 19.12.2024
Fotonote: Denne saken ble klaget inn til PFU og ble felt for å ha brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14. Les hele saken her.
Et klart flertall av lokallagene i Rødt i Oslo vil ha Sofia Rana på Stortinget, fremfor tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes, ifølge denne ukens Aftenposten.
– Mitt kandidatur er ikke nødvendigvis mot Bjørnar, men heller for noe helt annet, sier hun.
Rødt har i dag to stortingsrepresentanter fra Oslo: Bjørnar Moxnes og Seher Aydar. Begge ønsker å fortsette, og Moxnes har sagt at han vil at Aydar skal få førsteplassen, ifølge Klassekampen.
Første- og andreplassen skal avgjøres på et allmøte blant medlemmene i Rødt i Oslo 21. november.
Urbant mot ruralt
Oslo, den fremste mangfoldsbyen i Norge, er en slags øy av “anywheres” midt i et “somewheres”-preget Norge. «Somewheres» er mennesker som er knyttet til stedet og kulturen de har vokst opp innenfor. Ofte føler de seg truet av raske samfunnsendringer, som innvandring, og har oftere lav utdannelse. «Anywheres» er ofte urbane, og har oftere høy utdannelse. Identiteten deres er ikke knyttet til stedet hvor de bor eller kulturen de har vokst opp innenfor.
Rana hører til siste kategori, som et produkt av det norske mangfoldet, og som de fleste av oss som bor i landets hovedstad. Hun er norskfødt, flerkulturell og kvinne. Ved siden av politikken har hun jobbet mange år som flyvertinne, og sett ulike virkeligheter.
Vår trauste finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er et eksempel på det motsatte, som odelsgutt fra Stange og Senterparti-figur.
Rødest på utenriks
Rana hører til den rødeste delen av partiet. I mange år har hun vært en selverklært forsvarer for minoriteter og aktiv antirasist.
Når det gjelder Ukraina spriker det totalt. Rana var motstander av at Rødt skulle støtte at Norge sender våpen til Ukraina, og sto på motsatt side av Bjørnar Moxnes og partiledelsen i Rødt i den saken.
– Jeg vil prioritere at Rødt løfter fredssaken. Nedrusting og ikke minst atomnedrustning. Det er mange der ute som savner representanter på Stortinget som jobber mot opprustningsvanviddet og krigsretorikken som pågår nå, sa Rana til Klassekampen.
Ytringsansvar-tilhenger
Rana har også vært innom ulike kontroverser og debatter angående temaet ytringsfrihet og ytringsansvar, hvor hun har bemerket seg som en radikal tilhenger av ytringsansvar.
Høsten 2020 gikk hun hardt ut mot Utrop etter at Utrop ga Lars Thorsen tilsvarsrett i en sak. Rana hevdet Utrop strakk seg veldig langt til å gi plass til folk med tvilsomme meninger.
– Vi trenger ikke mer rasisme i samfunnet vårt, var hennes konklusjon overfor Medier24.
– Tilsvarsretten er ufravikelig i norsk presse, svarte daværende debattredaktør Kim Ericsson.
Fra før av har hun flere eksempler på konfronterende episoder med folk på motsatt politisk skala. I fjor søkte det høyreradikale forlaget Legatum Publishing søknad om å holde et arrangement på Deichman. Rødt-politiker Sofia Rana varslet motdemonstrasjon, og etter sterk press måtte også forlaget flytte arrangementet til et annet sted.
Hun ble også fysisk konfrontert av det høyreekstreme miljøer, som da hun ble forsøkt voldsutsatt under Arendalsuka av personer tilknyttet Alternativ Media.
Flerkulturell politisk posisjonering
Fra før av klarte en flerkulturell ungdomspolitiker Amrit Kaur, å overta Rød Ungdom, som er enda mer venstreorientert enn moderpartiet. Hun viser på en måte også hvor langt venstredreiningen har kommet. Kort tid etter at hun ble leder skapte hun nærmest avsky i det politiske Norge etter å ha omtalt statsminister Jonas Ghar Støre (AP) som “terrorist”.
Vi holder på å få en ny flerkulturell politisk posisjonering i Rødt
Vi holder på å få en ny flerkulturell politisk posisjonering i Rødt, som har andre parametere enn hva som ville gjelde for andre partier forøvrig.
For selv om partifelle Rana oppfattes av enkelte som vågal, hardtslående eller radikal, så er hun ikke unntaket. Et stort segment av flerkulturelle nordmenn er veldig urbane, veldig opptatt av Nord-Sør-konflikten, skeptiske til amerikansk utenrikspolitikk og sterke opponenter av staten Israels krigføring i Gaza.
Innvandrerpolitikere og flerkulturelle samfunnspolitiske aktører finnes også i alle politiske farger. Hadia Tajik og Lubna Jaffery har nådd toppen i Ap på ministerplass. Venstres Abid Q. Raja, er også en annen. Han har nå reposisjonert seg som sterk kulturkritisk i innvandringsdebatten, og skapt sterk kontrovers med sin siste bok om innvandring, demografi og verdikonfikt. Særlig venstresiden i Ap, og ICC-moskéens Arshad Jamil har vært hans kraftigste kritikere, i tillegg til tidligere Oslo-borger Mohsen Raja.
(Flere av disse kritiske artiklene kan du lese i Utrop)
Folk som Subjekt-redaktør Danby Choi, som har markert seg i woke-diskusjonen, eller og Høyres Mahmoud Faramand går enda kraftigere i motstrøm på høyresiden.
Islamofil venstreside?
For mange har også den siste tids sterke høyredreining i Europa og Vesten, og påfølgende retorikk mot muslimske minoriteter gitt en ytterligere posisjonering på den harde venstresiden. Hvor sistnevnte sees som “siste forsvarslinje”, som også er interseksjonell. En venstreside som kompromissløst ikke bare forsvarer etniske, men også andre typer minoriteter, som urfolk, funkiser og lhbt.
Konservative og høyrevridde ser dette som en segmentering av en “islamofil venstreside”, som er mer opptatt av minoriteter enn av sin egen urbefolkning. Og særlig blant hvite arbeiderklassevelgere har denne diskursen slått an. I EU-landene stemmer et stadig større antall arbeiderklassevelgere på høyrepopulister og nasjonalkonservative. Eller som i Tyskland, hvor de kan velge mellom AfD eller det nye politiske eksperimentet BSW, partiet til tysk-iraneren Sahra Wagenknecht. Sistnevnte ville vært Tysklands utgave av Sofia Rana, siden begge er for sosialistisk utjevningspolitikk og kritiske til vestlig støtte til Ukraina. Likheten stopper imidlertid på verdiplan. Wagenknecht forlot sitt opprinnelige parti, Die Linke, Tysklands svar på SV/Rødt, grunnet uenighet om det hun kalte “håndteringen av masseinnvandringen”. Hun er også verdikonservativ og kritisk til woke-ideologi.
Spørsmålet når det gjelder hjemlig politikk er om mange nok i gruppen “hvite arbeiderklassevelgere” vil stemme på Rødt eller stemme frem Sofia Rana til stortingsplass.
