Foto: Oslo kommune/Sturlason
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Etter en hard voteringskamp gikk Kamzy Gunaratnam seirende ut av duellen med tidligere statsråd Hadia Tajik, med 124 mot 108 i avgjørende kampvotering.
Kandidatene har brukt mye ressurser på en nesten uendelig valgkamp. En valgkamp før valgkampen, hvor man skulle overbevise sine egne partimedlemmer om at man var verdt tredjeplassen, som regnes nesten som sikker i Oslo Arbeiderparti, tross sterkt fallende oppslutning i meningsmålingene.
Flere kom med kritiske innspill om hvorfor Kamzy og Tajik ble satt opp mot hverandre, og kritikken er berettiget. Hadia er et lederemne, fra partiets sentrumsfløy, og med langt større nasjonal appell enn Oslo-Kamzy. Tross pendlerboligsaken har Tajik vist seg å være politisk holdbar, og et alternativ for fremtiden.
Hun vil muligens ta noen års pause fra rikspolitikken, før hun kanskje vil gjøre et comeback. Men hva 2025 angår kan partiet gjort en taktisk bommert med å ikke ta populære kvinnepolitikere med innvandrerbakgrunn.
Velgere og kjøttvekt
Fordi politikk handler også om at velgerne kan, og vil tilgi. Rødts Bjørnar Moxnes vil troligvis gå en ny periode på Tinget tross brilletyveriet på Gardermoen, og Trond Giske kan være på vei tilbake etter å ha mistet sine verv under #metoo-oppgjørene i 2017-18.
Tajik, som var sentral i å få Giske fjernet fra rikspolitikken, røk jo selv på en landmine, etter pendlerboligsaken.
Kamzy er en “ren politiker”. Hun slet ikke med den samme bagasjen som Tajik før nominasjonen, noe som ga henne en enorm fordel. I tillegg hadde hun kjøttvekten av partimedlemmer bak seg, som ble avgjørende. Eliten i Oslo Ap og nominasjonskomitéen ville ting annerledes, men lyktes ikke. Her har Oslo Ap gjort grove feilvurderinger.
Neste år må de faktisk støtte opp om en kandidat man egentlig ikke hadde som førstevalg på sikker tredjeplass, og det kan by på utfordringer. Spesielt med tanke på om man vil genuint støtte henne. Oslo Aps strategi med å sette opp Hadia mot Kamzy var ikke det klokeste valget.
Får hun innvandrermennenes stemmer?
I de siste årene har Kamzy markert seg sterkt i saker som abort og antirasisme. Sistnevnte handler om at hun er “innvandrernes og Oslo østs stemme på Tinget”.
Videre vil hennes politiske overlevelse handle om noe enda mer konkret: Få kjøttvekten fra nominasjonsmøtet til å bli stemmesedler. Her er det store spørsmålet: Kan stemmene fra innvandrerne på Oslo øst få henne videre over neste hinder, stortingsvalget?
Kamzy er i likhet med Tajik en populær kvinnepolitiker, men paradoksalt nok i et parti som sliter velgermessig.
I de siste tallene for Oslo blør Oslo Ap stemmer, og får rekordsvake 15 prosent. På landsbasis er tallene nesten like svake, og konklusjonen er at neste stortingsvalg vil føre til et regjeringsskifte, og et politisk skifte i Norge. Kamzy kan klare seg, om enn med grei margin, takket være tredjeplassen.
Hva med manne- og innvandrervelgerne?
Så kan vi spørre oss: Får hun også med seg mennene? Og minoritetsmennene?
Er det en ting valget i USA viste var den enorme kjønnsforskjellen i stemmegivningen i alderssegmentet 18-25/30. Videre kan dynamikken overføres til andre vestlige land. Unge menn, uansett etnistet, tar i mindre grad universitets- eller høgskoleutdanning, jobber oftere i konkurranseutsatte industrijobber og privat sektor, og blir mer høyreorienterte.
Er du ung mann, særlig ung hvit mann, vil du i høyere grad lytte på ny-maskuline podcastere og opinionsledere som Joe Rogan og Jordan Peterson, og få et verdensbilde bekreftet, som varierer sterkt fra unge kvinners verdensbilde.
Et pekepinn herfra er skolevalget fra 2023, hvor unge menn knapt stemte på partiene på venstresiden. Senere den høsten advarte forfatter og Klassekampen-journalist Carline Tromp i Utrop om hvordan mannosfær-figuren Andrew Tate har blitt stueren blant unge majoritets- og minoritetsmenn i Norge. Tate er blant annet siktet for seksuelle lovbrudd og menneskehandel.
Utrop har også skrevet om kjønnsbasert hets Kamzy har blitt utsatt for i det tamilske miljøet og blant tamiler på Sri Lanka.
Kamzy, en svoren feminist, skal altså hente stemmer fra mannesegmentet. Fra blant annet konservative norske muslimer som ikke deler hennes syn på abort, og andre saker.
At hun støtter hijab i politiet er en paradoks i og med at hun selv ikke er muslim, mens Tajik som er “kulturell muslim” ikke støtter dette. Men at Kamzy våger å ta standpunkt blir merket der ute. Dette er blant årsakene til at Kamzy vant kampvoteringen, hvor mange partimedlemmer med innvandrerbakgunn, inkludert muslimer, stemte på Kamzy.
Innvandrervelgere er også en ustabil velgergruppe, som stemmer mindre enn majoriteten, noe SSB-tall kan vise til. For en som Kamzy, som har profilert seg som en sterk innvandrerstemme, vil høy stemmegivning fra denne gruppen være gunstigst.
Av den grunn vil det være livsviktig å mobilisere stemmebasen i Groruddalen/Oslo Øst. For “lillavelgerne”, segmentet som svinger mellom høyresiden og Ap, vil hun kanskje oppfattes som å være for langt ute på venstresiden.
Reelle politikere
I de tidene vi nå lever under, hvor liberalt tankegods i sterkere grad skiftes ut med populistisk (både på venstre og høyre), er også de velpolerte “broilerne” på vei ut. Folk som Simen Velle, Ola Svenneby (som blant annet snakker om innvandringsstopp som integreringstiltak). Folk som Sofia Rana og Kamzy, som er kompromissløse stemmer i antirasismekampen. Kamzy er også Utøya-overlevende, noe som gir henne ekstra kredibilitet i hennes velgersegment. Hun er for mange “innvandrervelgernes statsministerkandidat”.
Folk som oppfattes som ufravikelige og tjukkhudede vil dra inn stemmesedlene fremover. Velgere vil i større grad ha autentisitet. Et politisk paradigme som vil sikre Kamzy nye år som stortingsrepresentant, selv om der mest sannsynligvis blir i en opposisjonstilværelse.
Jobben hennes frem til da vil bli å jakte på stemmene.
