Foto: Fotokollasje/Arkiv/Government of Spain
- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Året 24. Som brakte oss Elon Musks inntog inn i den internasjonale politiske arenaen, Giskes tilbakekomst i norsk politikk og Kamzys triumf som kontrast til Aps fortsatte fall, og høyrepopulismens styrking i Europa.
Året hvor Gaza-krigen ga seire til Netanyahu, og militære tap til Israels militære fiender, men til en vannvittig kostbar pris. Året hvor Iran og Russland ble svekket, og Assad-regimet i Syria falt etter flere tiår.
Året hvor Lamine Yamal, en svart ungutt fra en arbeiderklassebydel i Barcelona, ble Spanias og fotballverdens yndling under fotball-EM. Men også hvor en kvinnelig algirsk bokser under sommer-OL i Paris endte opp som ufrivillig diskusjonstema som del av transdebatten i den store vestlige kulturkrigen.
Tilbakeslagsåret?
Selv om mange mener identitetspolitikk og progressivisme er på hell, så er den fortsatt gjeldende, nå med teknologisk format.
Vi nærmer oss nemlig midten av tiåret. Etter flere år preget av pandemi, ser vi konturene av det som vil komme de nærmeste årene: teknokratiets ankomst.
En ting er om det vil føre til fremskritt eller tilbakeskritt. Skal vi tolke forfatter Carline Tromp, og andre på den progressive venstresiden, var året i år et tilbakeslag, som er navnet på hennes siste bok. I sine sosiale medier bruker hun uttrykk som “teknofascisme”, og viser til konservative gutters postinger av memet “Your body, my choice” etter Trumps overlegne seier over Kamala Harris i USAs presidentvalg. Hun viser også til at klima ikke lenger fenger som sak.
Samtidig viser statistikkene at en stor andel av andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere i USA, særlig unge menn, stemte på Trump. En ny-konservativ allianse mellom deler av den tradisjonelle arbeiderklassen og høyrepopulistiske opinionsledere med bakgrunn i den digitale verden har gjort sitt inntog.
En ny videreføring av forrige tiårs, og de siste årenes identitetspolitikk finner sted, men uante følger. Nå er den også i større grad hvit og mannlig.
Elons triumf
Uten hjelpen innvandreren og sør-afrikaneren Elon Musk ville Donald J. Trump kanskje ikke vunnet presidentvalget i år.
Musks familie flyktet til Canada, da mangemilliardærens foreldre fryktet sønnen kom til å bli tvangsvervet i det sør-afrikanske forsvaret, og muligvis ende opp som kanonføde i apartheidregimets krigsføring i nabolandene. Vi kjenner til resten av historien. Elon har blitt verdens rikeste mann, og oppkjøpet av Twitter/X i 2023 kan regnes som første steg i narrativkampen som førte Trump tilbake til Det hvite hus.
Flere kaller dette for IT-gigantens presidentperiode. Og bak Musk finnes det flere frontfigurer som også vil ha sin del av den politiske makten.
I 2016 kunne Demokratene skylde på “russisk desinfromasjon”. I år falt de for eget grep og en dose kunstig intelligens.
Ny makt til algoritmene
KI, algorytmer og sosiale medier var også sentrale i sommer under opptøyene i Stortbritannia, etter at feilopplysninger om Southport-drapsmannen førte til at asylmottak og moskéer ble angrepet.
Sosiale medier har også vært toneagivende angående bakgrunnen til saudi-araberen som sto bak angrepet på julemarkedet i Magdeburg nylig. Islamist? Eller islamhater? Alternative teorier florerer, i et år som har vært preget av postfakta.
Her hjemme i Norge, som ellers i Europa, er det også bekymring hva algoritmer kan gjøre med enkelte når det gjelder Gaza-krigen. Forskere og sivilsamfunnet advarer mot økt jøde- og muslimhat i lys av den fortsatte krigen, som også vil prege overskriftene neste år.
Også når det gjelder kjønn skiller også algoritmene sterkt. Unge gutter og menn blir stadig mer høyrevridde og innvandringskritiske, mens kvinnene blir stadig mer velutdannede, mer liberale og stemmer mer på venstresiden. Neste år er det stortingsvalg, og da vil denne problemstillingen få nærmere ettersyn.
Kamzys år
Kamzy Gunaratnam er en av årets vinnere i den hjemlige politiske fronten. Hennes grasrotinnsats gjorde at hun vant frem i en hard nominasjonsstrid med Hadia Tajik om en sikker plass. For Kamzy var det avgjørende å få inn stemmene fra medlemmene, ettersom nominasjonskomitéen gikk for Tajik. Nå må sistnevnte bruke neste år utenfor rikspolitikken.
Kamzy har Oslo i ryggen, slik partikollega Trond Giske hadde Trøndelag. Sistnevnte klarte på liknende vis å komme nesten mirakuløst tilbake til rikspolitikken, flere år etter at flere saker om brudd på Aps retningslinjer om seksuell trakassering gjorde at han mistet sine maktposisjoner.
Kamzy ble også en frontfigur i Oslo Ap for likestilling, abort og antidiskriminering. Om det kan føre henne videre til en mer ledende posisjon nasjonalt gjenstår å se.
Valg om innvandring eller energi?
Neste år bringer oss stortingsvalget, noe som kommer til å prege overskriftene, også våre. Noe som kan bli spennende er hvilke saker som kommer til å prege valgkampen.
Nest siste episode av podcasten Norsken, svensken og dansken fremmet et spennende spådom, nemlig at neste valg i Norge i større grad kommer til å handle om lommebok og energi enn innvandring.
Spådommen er spennende, for innvandring og integrering har lenge vært omtalt og omdiskutert. Selv tror jeg alle disse sakene kommer til dominere valgkampen på hvert sitt vis. Frp og Sylvi Listhaug feirer også jul med rekordhøy oppslutning, og en norsk befolknings misnøye med Støre og Ap/Sp-regjeringen.
Innvandring kommer fortsatt til dominere, enten det gjelder vårt eget valg, eller britiske lokalvalg eller det tyske forbundsdagsvalget. Spesielt sistnevnte vil bli et pekepinn på hvor langt høyrepopulismen har kommet i Europa og Vesten. Norge og resten av Europa påvirkes jo gjensidig.
Så skal også en endre herremann igjen overta stolen i Det hvite hus om noen uker, og verden holder pusten. For hva som skjer i Gaza, Ukraina, og verden.
Året som har gått har hatt sine ned- og oppturer. Utrop har etter beste evne holdt dere som lesere oppdatert. I år feiret vi en milepæl med 20-årsmarkering, og anerkjennelse. Vi skal også holde dere oppdatert på hva som skjer i nyhetsfeltet vårt neste år.
Godt nytt år til våre lesere!
