Foto: HL-senteret
Høyre-representant til kommunestyret i Asker, Simen Sandelien, ergrer seg i et Facebook-innlegg over at NRK ofte dreier fokus vekk fra de mer nåtidige utfordringene med rasisme, nemlig rasisme som kommer fra innvandrerbefolkningen og deres etterfølgere og er rettet mot de som har norsk familiebakgrunn.
Sandelien mener at NRK i stedet fokuserer på atypiske temaer, og legger i en kommentar til sitt eget innlegg til: «Den aktivistiske dimensjonen er så sterk. Hver dag på Dagsrevyen er det enten en sånn rasisme-historie, en LGBTQI+-historie, litt palestina-aktivisme, litt skremsler om ytre høyre, og Trump eller alt sammen samtidig.»
NRK bør også representere høyresiden
Sandeliens innlegg kommer i kjølvannet av at rikskanalen for noen dager siden ga en del plass til å minnes Benjamin Labaran Hermansen, drept av nynazister på Holmlia for 24 år siden, den 26. januar 2001. Det er på det rene at drapet ble begått på grunn av Labaran Hermansens hudfarge. Han hadde ghanesisk far og hadde derfor et ytre som provoserte nynazistene til å utføre drapet på impuls da de passerte 15- åringen i bil.
For å prøve å tyne litt mening ut av det Sandelien formidler vil jeg gi starte med å gi han rett på to områder.
For det første:
Det er en allmenn viten at statskanaler over hele Europa hadde sin storhetstid i kjølvannet av andre verdenskrig, først med radio og senere fjernsyn. Og det sier seg på mange måter selv at disse var preget av den rådende politikken i de aktuelle landene, når de altså var statlig driftede kanaler. Videre er det også en kjent sak at etterkrigstiden krevde en sterk arbeiderklasse for å bygge og vedlikeholde velferdsstater. I tillegg var jo etterkrigstiden på mange måter en motreaksjon til fascismen og nazismen som rådet under krigen, og slik så regjeringene og de dertil hørende statskanalene et styrket fokus på kamp mot nazisme, kamp mot fascisme, kamp for minoriteters rettigheter, kamp for å bygge velferdsstater der man deles om felles goder og så videre. Og partiene som sto sterkt ville også ha sterke statlig eide institusjoner i samfunnet, det være seg innen helse, utdanning, transport eller måten man bor på.
Det er jo ikke så mye av ovennevnte fokusområder etter krigen som utgjør kjernesaker på den politiske høyresiden, som på det tidspunktet var relativt svak, sammenlignet med i dag. Så ja, Sandelien, jeg ser den: NRK, og flere med dem, er trolig preget av sin fortid som enerådende i en tid der venstresiden dominerte.
Jeg må selv innrømme at jeg har vært innom tanken at jeg selv ville følt meg litt snytt eller ekskludert hvis jeg kjente tilhørighet et godt stykke ute på høyresiden og skulle slappe av med et godt radioprogram på P2. Jeg mener ikke veldig sterkt om akkurat dette, men ja, jeg er åpen for at NRK kanskje kunne bli bedre til også å representere høyresidens sentiment. Især hvis man sverger til dette med at uhyrer som blir sperret inne blir verre enn de som får lov til å ytre seg.
Og for å fortsette i diplomatiets navn, kan jeg også være med på at det er viktig at NRK, enn si andre nyhetsformidlere, ikke er redde for å rapportere om vold begått av en sårbar befolkning som den aktuelle nyhetsformidleren kanskje har en hang til å ønske å forsvare. Å unnlate å rapportere , eller å bagatellisere, vold begått av innvandrerbefolkningen eller deres barn og barnebarn, er urett både mot de som begår volden og de som er offer for volden. Ingen er tjent med en slik fremstilling av samfunnet.
Ingen mangel på innvandringsskepsis i mediene
Men så knekker filmen for meg, og jeg klarer ikke å oppdrive noen logikk i resten av innholdet i Sandeliens innlegg.
Han skriver blant annet at «det hadde ikke vært feil av NRK Dagsrevyen å løfte dette frem [drapet på Benjamin Labaran Hermansen], dersom de med jevne mellomrom også satte søkelys på alt det andre etnisk motiverte hatet og den volden som vi ser i samfunnet, spesielt det som er rettet mot nordmenn og mot jøder.»
Jeg har i min tid som redaktør for Utrop aldri observert at norske medier, NRK inkludert, har hatt for dårlig dekning av vold begått av innvandrere, vold i Groruddalen, vold på Grønland, muslimers homohat, æresdrap, farlige aktivitetssentre i Groruddalen, moskeer som avler terrorister, innvandrere som snyter på skatten, utnytter helsevesenet og en lang rekke andre lite flatterende informasjoner om dette segmentet av menneskeheten. Det er vel heller omvendt – en overrepresentasjon av negativ dekning av innvandrerbefolkningens gjøren og laden. Dette bekreftes også av forskningen.
Rapportering av vold mot minoriteter – nå viktigere enn noen gang
Og hva vold mot jøder angår: Mener Sandelien at negative karakteristikker av muslimer gagner den jødiske befolkningens livskvalitet? For bare noen dager siden, den 27. januar, markerte vi at det var 80 år siden de første jødene ble sluppet fri fra konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen. Og klokt nok, hadde flere av de få overlevende fra den tiden i sine taler fokus på én ting: At verden nå på ingen måte er på vei i positiv retning og at løftet om at menneskeheten ikke skulle glemme jødeforfølgelsen i all hovedsak er brutt, for lengst. Så nei, å fremmedgjøre og å dehumanisere muslimer, afrikanere, arabere og asiater i Norge, og beskylde dem for alt som går galt, er heller ikke å gjøre jødenes sak en tjeneste.
Videre kan Sandelien berette at «det nynazistiske miljøet som stod bak Benjamin-drapet i dag heldigvis er historie.» Fokuset på Benjamin-drapet er altså blitt mindre aktuelt og har en plass, men trenger ikke lenger hovedfokus, hvis jeg forstår Sandelien riktig.
Hva behager? Utviklingen vi ser i USA akkurat nå, og delvis også i Europa, viser jo nettopp at det er fullt mulig å gå baklengs hva rettigheter angår – akkurat nå. Der benådes nå nynazister fra fengselsstraffene sine, skeive fratas sine rettigheter, latinamerikanere og muslimer beskyldes for alt som går galt og skolepensum endres slik at barn skal slippe å høre om slavetiden eller om homofile. Så jeg vil mene at akkurat nå er en helt perfekt tid for å ta en liten repetisjon av tankegodset bak drapet på Benjamin Labaran Hermansen for 24 år siden. Å «systematisk terpe på det atypiske og ignorere de problemene som er størst», for å bruke Sandeliens ord, blir da en merkelig måte å karakterisere medieinnslag om vold mot og ekskludering av minoriteter. Det er akkurat nå disse innslagene er viktigere enn noen gang.
Rasisme mot etnisk norske – ikke et graverende samfunnsproblem
Og for virkelig å banke det inn i oss at han mener å ha funnet svaret på hvilke problemer som er størst akkurat nå, forklarer Sandelien at enkelte medier bevisst prøver å «styre unna den rasistiske dimensjonen av denne volden [volden mot “nordmenn og jøder”] og dette hatet dersom enkeltsaker blir dekket.»
Den systematiske og i noen tilfeller statlig orkestrerte undertrykkelsen av mennesker i all hovedsak har vært utført av hvite
Og her blir jeg skuffet over Sandelien på et mer overordnet plan, for dette vitner om at han må ha sovet i samtlige historietimer. Så vidt meg bekjent er det rimelig allmenn viten at den systematiske og i noen tilfeller statlig orkestrerte undertrykkelsen av mennesker i all hovedsak har vært utført av hvite – ja, hvite – mennesker og vært rettet mot mennesker med mørk hudfarge og/eller minoriteter. Og slik er det også disse menneskene som har bruk for den største graden av beskyttelse og oppmerksomhet rundt sine skjebner.
Og ja, selvfølgelig skal det rapporteres når Ahmad og Ali slår ned og raner Per Hansen ved nedgangen til Grønland t- banestasjon. Og selvfølgelig skal vi rapportere om det når Mattis-Isak Buljo slår ned Preben Bang-Rosenkrantz på en bar i Tromsø, eller når urbefolkningen i Australia stjeler fra kontorarbeidere i Sydney – eksemplene er mange – men intet av dette er tilfeller av systematisk og statlig orkestrerte kampanjer mot hele folkegrupper. Det er ikke slik at for eksempel samene gjennom mange hundre år har nektet resten av befolkningen å snakke norsk, mobbet dem og diskriminert dem på arbeidsmarkedet. Og det er heller ikke slik – selv om man ifølge enkelte tabloidmedier skulle tro det – at for eksempel muslimer gjennom sine 60 år i Norge har drevet systematiske kampanjer for å diskriminere mot, utrydde og ta fra resten av befolkningen verdigheten sin.
Så å jamføre drapet på Benjamin – en synlig minoritet med opprinnelse i en gruppe som beviselig er holdt som slaver, utnyttet og torturert – med at noen hundre femtenåringer med tannregulering terroriserer uskyldige mennesker med vold og trusler i Groruddalen blir en ganske skev ligning.
En front-mot-front-kollisjon på E6 etter at en sjåfør får hjerteinnfarkt bak rattet, der menensker mister livet, er tragisk og skal fortelles om i mediene, men det er ikke et samfunnsproblem. Ser vi derimot dødelige kollisjoner flere ganger om dagen i den samme svingen, som resultat av at utbedring av veien på akkurat dette området ikke forhindres av landets politikere, er det derimot et samfunnsproblem. Jeg vil mene at samfunnsproblemene er de mest relevante – de som skal ha størst oppmerksomhet. Vi skal fortsette å jobbe med barn av innvandrere i Groruddalen som begår vold, men her snakker jeg om rangeringen, prioriteringene. De er ikke det verdensomspennende samfunnsproblemet.
Aktivisme, ja.
I Sandeliens tidligere nevnte kommentar til sitt eget Facebook-innlegg nevner han også at «den aktivistiske dimensjonen er så sterk» altså i alt det irrelevante NRK presenterer folket for. Jeg forstår han slik at han mener at det hviler noe gammelsosialistisk propagandaaktig over begrepet «aktivisme».
Vel, Sandelien, akkurat nå er faktisk et enormt relevant tidspunkt for å bedrive litt aktivisme, så det er ingen grunn til å fremstille begrepet som et skjellsord. For den største utfordringen vi står overfor nå, den som både er mest «typisk og størst» for igjen å bruke Sandeliens ord, er og blir vold mot, ekskludering, fremmedgjøring og dehumanisering av minoritetene i landet – enn si i verden.
