Frp-leder Sylvi Listhaug lanserte for en del år tilbake begrepet “svenske tilstander”, et begrep mange av hennes politiske motstandere har forsøkt å avfeie.
Begrepet har også blitt brukt av flere andre, som langtifra deler Listhaugs politiske standpunkt, for å beskrive en negativ utvikling som har foregått i flere år. Et samfunn med stadig større volds- og kriminalitetsnivå, og større avstander mellom folk.
Flere har advart mot utviklingen. Begynner vi nå å se de følgene av svenske tilstander?
Allerede i fjor og forfjor ble landet preget av en brutal kriminalitetsbølge. Gjengene er ofte innvandrerdominerte, som Foxtrot-nettverket, samtidig som flere unge etnisk svenske også er aktive deltakere. Innvandring, integreringsutfordringer og fattigdom er ikke hele årsaken. Våpen, macho-kultur og utenforskap har også mye å si.
Groteske drap
Nå opplever svenskene igjen nye groteske voldsdrap. For knapt over en uke siden ble koranbrenneren og islamkritikeren Salwan Momika, som skulle møte opp i retten grunnet anklager om hets mot folkegrupper, skutt i en leilighet i Södertälje.
Koranbrenneren hadde en direktesending på TikTok mens han ble skutt, og han hadde tidligere uttalt at han fryktet for livet sitt. Likevel fikk han aldri politibeskyttelse. Fem menn som ble arrestert mistenkt for drapet, er nå løslatt.
Knapt en uke senere kom nyheten om masseskytingen på skolen Campus Risbergska i Ørebro. Den svensk påtalemyndigheten bekreftet at det var Rickard Andersson (35) som skjøt og drepte ti personer, før han tok sitt eget liv.
Skolemassakren beskrives som den kanskje verste i svensk historie, i en skole som tilbydde e voksenopplæring til innvandrere. Flere av elevene hadde fluktbakgrunn, og kom fra krigsherjede land som Syria og Bosnia. Tryggheten man søkte etter, ble erstattet av utrygghet og fortvilelse.
Når motivene diskuteres
Ifølge en video som TV 4 har fått tilgang til skal Andersson ha sagt: «Ni ska bort från Europa! (Dere skal bort fra Europa!)», noe som mest sannsynligvis kan tillegge gjerningsmannen et mulig høyreekstrem/høyreradikalt motiv. Fra tidligere hadde politiet jobbet med motiver som autisme, utenforskap og “ensom ulv”-tankegang.
Utrop-spaltist og Minorg-leder Qasim Ali fastholder på hypotesen om at drapet var rasistisk motivert. En svensk logoped ved Karolinska institutet sier det er vanskelig å fastslå hva personen egentlig sier, og advarer mot å trekke for bastante konklusjoner.
I skrivende stund har også Säpo, Sveriges sikkerhetspoliti, pågrepet en person mistenkt for terror. Her skal motivet være islamistisk. Säpo sier saken har ingen kobling til noen annen pågående sak. Samtidig bør man kunne se det som sterkt bekymringsverdig at pågripelsen kommer kort tid etter en angivelig høyreekstrem-motivert masseskyting.
Nasjonal sorg
Ørebro-massakren har ført til en nasjonal sorgprosess, men det er uvisst hva som blir veien videre. Om sorgen blir til nasjonale tiltak.
Sist søndag talte statsminister Ulf Kristersson til nasjonen, i det som kan karakteriseres som en form for unnskyldningstale. Han gjorde noe statsledere sjeldent gjør i en stadig mer politisk polarisert virkelighet: Han innrømmet staten Sveriges og egne feilsteg. At man ikke har lyktes med å sikre et minstenivå for samfunnssikkerhet. At man ikke har gjort noe med våpenlovgivningen eller straffenivået for grov kriminalitet.
Steget er modig. Lenge har svensk offentlig debatt vært preget av neddyssing om reelle problemstillinger knyttet til kriminalitet, både med og uten innvandringspreg. Nå ser man hva dette har medført: Et statsapparat som sliter med å straffe kriminelle, og et samfunn som i verste fall holder på å løse seg opp i ulike gruppefellesskap.
Samfunnslimet som smuldrer opp?
Flere kommentatorer i landet, og her hjemme i Norge, mener landet rett og slett begynner å få et rettssikkerhetsproblem. Og at situasjonen allerede er dramatisk.
Sverige lot denne utviklingen gå så lenge at det har gått på bekostning av folk. Enten man er koranbrenner eller voksenopplæringselev, så ser det ut som man er utsatt.
Så kan spørre seg hva som blir endestatsjonen. Skal svenskene fortsette i samme sti, og risikere mer samfunnsfragmentering? Eller skal man gå i helt andre enden? Skal man gå over i “illiberal” retning for å bekjempe politisk motivert vold og grov voldskriminalitet?
Land som El Salvador, og president Nayib Bukele, brukes ofte som “modell” for den hardeste formen for kriminalitetsbekjempelse. El Salvador var en av den vestlige halvkules mest utrygge land. Nå har situasjonen endret seg radikalt. Virkemidlene har imidlertid vært usedvanlig harde, og blitt kritisert av internasjonale NGOer for å være på kanten av brudd på konvensjoner og menneskerettigheter. Salvadoranske fengsler minner mer om militærleire, og er kanskje ikke noe som er politisk gangbart i et liberalt Sverige.
Enda mer graverende er det at tragedier som de overnevnte ofte kan misbrukes til splittelse, til å skape mer avstand mellom “oss og dem”, “majoritet kontra minoritet”. Hvis den svenske stat ikke klarer å gjenopprette voldsmonopolet og rettsstaten, kan dette ha uante følger, spesielt i en tid hvor ytterliggående krefter er på oppgang. I Norge, Sverige og resten av den vestlige verden.
Her i Norge er svenske gjengkriminelle allerede operative. Vi har hatt 22. juli og London Pub-angrepet. Vi skal ikke se oss blinde på at samfunnslimet her også kan begynne å smuldre opp. Og derfor er det svenske eksempelet til advarsel og påminnelse om hva vi selv må gjøre.
