Foto: Sandro Halank/Wikimedia Commons
- Uenighet om hvordan man skal takle æreskulturen - 01.04.2025
- Falske malere kan arbeide for utenlandsk etterretning - 31.03.2025
- Hør denne forbløffende Eid-versjonen av Musevisa - 30.03.2025
Alternativ for Tyskland (AfD) fikk en oppslutning på 20,8 prosent, og ble nest størst, kunne valgtallene vise. Ytre høyre-partiet fikk dermed oppturen mange hadde ventet på, og som meningsmålingene kunne vise til.
Et Tyskland i sosiale og økonomiske problemer, og hvor tilliten til institusjonene er nedadgående ga AfD den tiltrengte hjelpen til å få et historisk valgresultat.
AfDs opptur, godt hjulpet av valgkretsene i det tidligere Øst-Tyskland (bortsett fra kosmopolittiske Berlin) fører seg til rekken av valgseire for partiet på ytre høyre. I Italia og Nederland har man regjeringsmakt. I Østerrike var man nesten en hårsbredd fra å få til regjering. I Frankrike har Rassemblement national (RN) nærmest fått vetorett over president Macrons regjering. I Sverige utgjør Sverigedemokraterna (SD) en støttepartner for en svært høyrevridd borgerlig regjering, og i Spania seiler VOX frem som et alternativ til neste parlamentsvalg.
Får ikke regjeringsmakt
I et normalt demokratisk og parlamentarisk system ville AfD fått regjeringsmakt. 20 prosent av tyskerne har stemt på partiet.
Likevel regnes AfD som såpass ytterliggående at de andre partiene velger heller en “sanitærkorridor” fremfor å invitere Alice Weidel og co. til makten.
I EU-sammenheng har blant annet Rassemblement national brutt samarbeidet, fordi de ser sine tyske “ideologiske venner” som altfor ekstreme. Fraksjonsleder Björn Höcke har blitt anklaget for bruk av nazi-slagord (som er forbudt ved lov i Tyskland), og ungdomspartiet blitt erklært av landets grunnlovsdomstol som “en ekstremistisk organisasjon”.
Nå er også regjeringssamtalene i gang. Valgvinneren CDU/CSU vil heller gå regjering med valgtaperne SPD (sosialdemokratene), og muligvis også med De Grønne. En situasjon som ville vært utenkelig i Norge. Her hjemme valgte til sammenlikning Støre og Vedum å skille lag for å få opp elendige meningsmålinger for Ap og Sp, åtte måneder før stortingsvalget.
Får likevel korridormakt
Samtidig vil AfDs triumf selvfølgelig kunne bety korridormakt, på samme måte som Sverigedemokraterna har i Sverige.
Foreløpig ser det ut som om CDU/CSU vil inngå et mindretallsregjering med SPD, som vil måtte kunne få støtte fra De Grønne og venstresiden (Die Linke). En ganske vid koalisjon som vil slite med å regjere landet.
Vi så det før valget, da CDU/CSU søkte stemmene til AfD for å få igjennom en ny streng innvandringslov. AfD vil selvsagt få innflytelse, særlig når man tenker at veldig mange av tyske velgere på høyresiden faktisk har stemt på et CDU/AfD-samarbeid. CDU under Friedrich Merz har også tatt en kraftig høyredreining, og er et ganske annet parti enn under forgjengeren Angela Merkel.
Høyrevridningen er muligvis også påvirket av det vi ser i Tyskland, Norge, Europa, og USA under Trump. Unge og misfornøyde menn stemmer stadig mer på konservative partier og ytre høyre.
Nyvalg før 2029?
Valget skulle vært i høst, men måtte fremskyndes grunnet regjeringskrisen i Scholz-regjeringen i fjor høst, etter liberale FDPs fratreden. Uenigheten gjaldt blant annet om økonomi og innvandring. Nå er også FDP ut av parlamentet, om ikke partiet får et par utjevningsmandater.
For AfD er situasjonen en helt annen. Hvis den nye Merz-regjeringen kan de fortsette å surfe på misnøyebølgen som ga de 20 prosent. Hvis Tyskland fortsetter å ha store utfordringer knyttet til det store antallet innvandrere og flyktninger landet tok under Merkels regjering. Hvis krigen mot Russland fortsetter, og landet fortsatt er i en energiskvis. Hvis økonomien fortsatt ikke bedrer seg. Hvis energisituasjonen forsatt er like prekær.
Så kan det også være ganske farlig å helt ekskludere AfD fra politiske prosesser, for det kan radikalisere partiet og velgerne ytterligere
Når man ikke har et parlamentarisk flertall har man også politiske begrensninger. CDU/CSU og SPD vil nesten kunne måtte regjere med AfD som festbrems. Festbremsen vil være en slags “takk for sist”. AfD vil se an og prøve å øke oppslutningen til neste valg, men troligvis må vi kanskje belage oss på nyvalg før perioden fullføres, slik landets politiske situasjon er for tiden.
