- Starmer med retorisk og politisk helomvending - 02.04.2025
- Uenighet om hvordan man skal takle æreskulturen - 01.04.2025
- Falske malere kan arbeide for utenlandsk etterretning - 31.03.2025
Nylige tall fra NBC News, som knapt kan kalles en pro-republikansk medium, viser svekket oppslutning for Demokratene. Og det over fire måneder siden valgtapet til Kamala Harris.
Undersøkelsen viser at 27 prosent av registrerte velgere ser positivt på partiet – den laveste rangeringen i NBCs målinger siden 1990. Kun sju prosent av de spurte sa at de sa at de har et “veldig positivt” syn på partiet.
En annen meningsmåling fra CNN viste at 29 prosent av velgerne ser på partiet i et positivt lys, noe som er det laveste CNNs målinger kunne vise til siden 1992.
Valgtap har ikke gitt noe løft
Valgtapet overfor Trump høsten 2024 skjedde i et bakteppe av en generell misnøye med partiet og Biden-administrasjonens håndtering av landets økonomi. Spesielt var det en koalisjon av unge svarte og latinomenn, tradisjonelle hvite arbeiderklassevelgere og hvite forstadskvinner som sørget for at Trump nå igjen sitter i Det hvite hus.
Kontrasten til 2020 er slående. USA fløt i en antirasistisk bølge i kjølvannet av Floyd-drapet og Black Lives Matter-protestene. Trump 1-administrasjonen hadde en skrekkelig håndtering av pandemikrisen i landet. Alt dette medførte at demokraten Joe Biden fikk mange nye stemmer, og ble stemt inn, til tross for at Trump økte stemmemassen i forhold til seieren i 2016.
Nå, kun måneder etter Trumps maktovertakelse flommer kritikken. Om inkompetanse og nedskjæringsiver. Om USAs kaotiske alliansehåndtering i forhold til NATO. Om angivelig ytringsfrihetsfiendtlighet og bruk av lover fra det 18. århundre i deportasjoner av utlendinger som sees som “sikkerhetstrusler”.
Likevel går Demokratene ned i oppslutning. Hvordan kan dette oppstå?
Elitistisk og venstreradikalt?
Financial Times fremhever som årsak at Demokratene har i stor grad endt opp med å bli et parti for øvre middelklasse og oppover. Og at den velgermassen som tidligere har vært kjent som tradisjonelle arbeiderklassevelgere også har endret seg.
USAs tradisjonelle arbeiderklasse bor i “innlandet”, og lever helt forskjellige liv fra Demokratenes kjernevelgere i de mer velstående kyststatene. Særlig de yngre mennene har sluttet å ta høyere utdanning, og er mindre påvirket av de liberale og progressive strømningene som påvirker campusene i Georgetown, UCLA og Cambridge.
For mange er Demokratene blitt et parti for de velstående og moralsk bemidlede. For en ny progressiv, venstreorientert klasse som tenker karriere, og som er mest positive til globalisme, lhbt og etnisk blanding. “Elite” og “venstreradikalt” er ofte noe som brukes som skjellsord overfor denne gruppen.
Tilsvarende har store deler av den tradisjonelle hvite (og som regel mannlige) arbeiderklassen forlatt Demokratene til fordel for Trumps nye republikanske parti og MAGA-ideologien. Men istedenfor å vinne tilbake disse potensielle velgere har presidentkandidater som Hillary Clinton avfeid dem som “forferdelige”. Joe Bidens tale i 2022, hvor han stemplet halvparten av sine landsmenn som “ultra-MAGA” sees av mange forståsegpåere som bruddet med denne potensielle velgermassen.
Vinner ikke sentrumsvelgere
Trump-velgere og konservative får man ikke gjort noe med. For Demokratene er det største problemet at de ikke vinner tilbake sentrumsvelgere.
For verre er det at flere grupper nå ikke lenger identifiserer seg med partiet. Avstanden, kulturelt, politisk og ideologisk har vokst seg for stort. Som Financial Times videre fremhever gjelder dette saker som kultur, kjønnsroller og innvandring.
Vi så det under valget i fjor. Trump gjorde nærmest rundt bord i grensestatene mot Mexico blant unge mannlige latinovelgere. Spesielt er det kriminaliteten, fentanylstrømmen og utryggheten som avgjorde for at man kjøpte Trumps retorikk. Vi snakker om velgergrupper som knapt ville vurdert å stemme republikansk for en 10-15 år siden.
Uavhengige og sentrumsorienterte vil oppleve Demokratene som altfor venstrevridde når det gjelder temaer som jobb- og utdanningsinkluderingsprogrammer (herunder DEI) og antallet innvandrere. Spesielt oppleves partiledelsen som lite kompatibel med sentrumvelgeres preferanser, med et lobby-preg og lite folkelighet.
Et problem før mellomvalget
Frem til januar 2027 har Trump 2 nærmest uinnskrenket makt, med flertallet i både Kongressen og USAs høyesterett, i tillegg til presidentembedet.
Og hvis dagens målinger holder seg er dette et problem for de kreftene som skal være ikke bare opposisjon til, men også et fullverdig alternativ til Trump 2-administrasjonen.
Her hjemme har Ap satset hardt på økonomi og levekår fremfor kulturkrig, og fått betalt med bedre meningsmålinger. I Danmark har sosialdemokraten Mette Frederiksen levert restriktiv innvandringspolitikk som et klart flertall av velgerne har bifalt. Slik har man klart å få tak i sentrumsvelgere og partiuavhengige, og i tillegg demmet opp for radikale høyrekrefter.
Skal man vinne valg så trenger man også mellomvelgern. USAs progressive fortsetter derimot sin feilslåtte oppskrift.
