Starmer med retorisk og politisk helomvending

Listen over landene som deltar på toppmøtet er også interessant. At USA, Italia, Tyskland og Frankrike er med er nesten en selvfølge. Samtidig er også land som Vietnam, Irak og Albania med på konferansen. Vi snakker om land som brukes som mellomsstasjoner for irregulær innvandring til Europa og Vesten.

At man tar med disse landene innebærer også et politisk paradigmeskifte. Fra før av har EU benyttet seg av Libya og Tyrkia som mellomgarantister for en stram innvandringspolitikk. Avtalen med tyrkerne innebærer store pengebeløp og politiske kompromisser, og kom i stand som følge av flyktningstrømmen fra Syria i 2015.

Ifølge hjemmesidene til Home Office, Storbritannias innenriksdepartement, skulle konferansen håndtere ulike faktorer rundt irregulær migrasjon:

– Vi skal se på forsyningskjeden i småbåter til tiltak mot menneskehandel, ulovlig finansiering, og bruken av sosiale medier.

Av den grunn var også representanter fra Tiktok, Meta og X til stede for å se hvordan man kunne takle det man ser på som “online promotering av ulovlig innvandring”. For det er spesielt også på nettet at nettverkene som profitterer på menneskesmugling kommer med lovnader om “et bedre liv i Europa og Vesten”.

USAs nye linje påvirker

En kan samtidig ikke bli overrasket over den nye retoriske linjen fra Starmer og Labour.  Europeisk venstreside har en historisk tradisjon for innvandringsrestriktiv praksis. I Frankrike var det kommunistene som på 70-tallet var de første til å foreslå restriksjoner i arbeidsinnvandringen fra de tidligere koloniene, som blant annet Algerie og Marokko, lenge før fremveksten av ytre høyre-partiet Front National (nå RN). Her hjemme var det en Arbeiderparti-regjering under Trygve Bratteli som vedtok innvandringsstoppen i 1975.

Her er det også USA og den nye Trump-administrasjonen som påvirker offentligheten. Administrasjonens radikale nye innvandringspolitikk, med deportasjoner av folk anklaget for kriminell virksomhet og terror, virker som en slags lakmustest på europeisk ytre høyre. Trumps USA får, takket være det parlamentariske mandatet man fikk i valget i 2024, gjennomført en innvandringspolitikk som folk som Le Pen, AfD, Geert Wilders og Meloni kan drømme om.

Men dette påvirker også over hele det politiske spekteret, noe som også forklarer Starmers og Labours omvendelse. Man vil gjerne fremstå som mer beskyttende overfor vanlige briter enn det forgjengerne, de konservative, har vært de siste årene.

Kunsten å ta fra ytre høyre-partiene

Så handler det også om å omfavne politikkområder, hvor man kan ta hvite arbeiderklassevelgere fra å ende opp hos ytre høyre-partier. Fenomenet har vært mest fremtredende i Danmark, hvor statsminister Mette Frederiksen og hennes regjering har inntatt en restriktiv og kulturkonservativ linje når det gjelder innvandring. Og det har gitt henne to valgseire på rad.

Starmer og Frederiksen, som resten av sine politiske kolleger, har nok sikkert vært innvandringsliberale selv. Nå ser man stemningsskifte som pågår blant briter, og europeere. “Vi har vært for myke”, er de nye slagordene. Og manhandler deretter, for å holde på makten.