- Flerkulturell kompetanse - 26.10.2004
- Mangfoldet - 25.10.2004
- Rettsikkerheten til de eldre versus rettsikkerheten til minoriteter - 14.05.2003
Selv om jeg stort skriver og snakker om etniske minoriteter i Norge, er jeg også opptatt av andre samfunnsspørsmål. Jeg er engasjert i de eldres situasjon i Norge og derfor meldte jeg meg på konferansen.
Innlegget til Jon Alvheim, hadde nesten samme innhold og budskap som det jeg har når jeg holder kurs og innlegg om minoriteter i Norge. Forskjellen er at Alvheim snakket om “rettsvern for de gamle”, og jeg om “rettsvern for etniske minoriteter”. Vi har de samme overskriftene, men ulik målgruppe og innfallsvinkel.
Alvheim sa at det er smertefullt å føle at man blir umyndiggjort etter fylt 67 år. Han ble etter eget utsagn forbannet.
Hvordan føles det å bli umyndiggjort?
Det er når andre som tar viktige avgjørelser på vegne av deg, når det er noen andre som bestemmer hva du skal gjøre og legger premissene for hva som er et godt liv for deg. Man føler seg umyndiggjort når andre forteller deg eller definerer din livskvalitet uten å ta hensyn til dine verdier og ønsker for livet. Man er aldri så umyndiggjort som når andre tar viktige avgjørelser på vegne av deg, når du ikke får “lov” til å delta eller får mulighet til å påvirke din egen situasjon. Å umyndiggjort er når de med makt til det, mer eller mindre tar fra deg muligheten til å planlegge og ta ansvar for egen fremtid. Å bli satt på sidelinjen er å bli umyndiggjort og utestengt fra det samfunnet man skal være en del av, som når staten innvilger oppholdstillatelse, men kommunene ikke vil ta deg imot.
Alvheim sa at tillater vi bruk av tvang mot de eldre, kan det føre til økt tvang.
Historien viser at tvang har også blitt brukt mot minoriteter i Norge. Flere kommuner setter vilkår til språkopplæring for at flyktninger skal få utbetalt sosialstønad, det kan oppleves som tvang. De aller fleste vil lære seg norsk, men noen har opplevelser og ubearbeidet sorg i sin bagasje og da er det lett å lære språket på skolen, når hjertet lider, og hode er full av ubearbeidede og forvirrende tanker. For alle mennesker er det viktig å oppleve å bli behandlet som et medmenneske, som en neste.
Alvheim synes at våre holdninger til de eldre er skremmende. Når en fyller 67 år oppfattes man som en økonomisk belastning, og er man syk i tillegg er man en katastrofe! Politikere setter de eldre opp mot barn, og dermed gir de eldre dårlig samvittighet.
Ja, det handler om holdninger, det aller meste dreier seg om holdninger, vårt eget og samfunnets menneskesyn. Hvilke tanker, følelser og syn man har på minoriteter, alt dette vil påvirke hvordan en møter mennesker med en annen kulturell eller etnisk bakgrunn møtes. Dersom man har en dømmende og krenkende holdning til minoritetene, vil det skape store avstander mellom mennesker. Noen politikere velger å sette fokus på minoriteter som en belastning og er med på å forme holdninger. De scorer billige poeng når noen fra “innvandrer grupper” havner i konflikt med loven. Man uttrykker moralsk indignasjon når innvandrere blir pensjonist og attpå etter et langt yrkesliv i Norge flytter til Pakistan og får utbetalt sin pensjon der, ja da er de snyltere, en katastrofe. (Å dra til Spania for å nyte sitt otium er visst noe helt annet). Selvsagt dreier det seg om holdninger, når minoriteter blir satt opp mot eldre, og gjør minoritetene om til syndebukker.
Alvheim uttrykker også at personer over 67 år ikke oppfattes som verdi skapende mennesker. Menneskeverd er den samme fra vugge til grav. Vi må skape menneskeverd. Det er psykisk terror mot en betydelig stor gruppe i vårt land å bli behandlet på en slik uverdig måte.
Det er ikke alltid at minoriteter i Norge føler at de blir oppfattet som verdi skapende mennesker. De blir ofte stemplet som mulig kriminelle, en økonomisk belastning, en trussel for norsk kultur også videre. Ja, det er mange som føler det som en psykisk terror, når enkelt menneskers negative handlinger fører til fordømmelse og stigmatisering av alle minoriteter. Når fordommer begynner å bli politikk, er det å oppfattet som psykisk terror.
Alvheim formanet oss til å skape menneskeverd! Vi må ha holdningsendring! Vi må la de eldre beholde sitt menneskeverd og integritet!
Nettopp Alvheim, jeg kunne ikke være mer enig. Når og jeg tenker likt, hvorfor kan vi ikke finne en strategi for å ivareta alle dem som blir utsatt for fordommer, umyndiggjøring og krenkelser? Gjelder ikke dette like mye selv han og jeg har fokus på to ulike grupper i vårt samfunn?
Hvordan skal jeg forholde meg til de eldre, og mitt engasjement til for de eldre? Jeg sitter med de samme erfaringene som han beskriver om mange eldre i Norge i dag og jeg er en ung minoritetskvinne.
